Artikkel i Akupunkturforeningens medlemsblad 2008

Artikkel i Akupunkturforeningens medlemsblad 2008

Deqi0207s3-29
28-06-07
09:27
Page 20
Fordypningsoppgave
Marianne Muri | student Akupunkturhøgskolen | TKM 4
I hvilken grad kan akupunktur
lindre søvnproblemer etter trafikkulykke
Høsten 2001 ble jeg selv utsatt for en alvorlig trafikkulykke. Dette har ført til at jeg har
måttet kjenne på kroppen de problemene og utfordringene som følger etter ett slikt traume.
Under rehabiliteringsperioden ble jeg også kjent med mange mennesker i samme situasjon.
Ett felles problem hos alle var søvnproblemer.
Det kan være mange vestlig medisinske årsaker
til at ett traume påvirker søvnen. De vanligste er;
smerter, medisinbruk, angst og uro for fremtiden,
situasjonen de er satt i og mareritt fra en traumatisk hendelse. Dette er et veldig stort problem for
mange og det er veldig vanlig at legene skriver ut
sovemedisiner. Disse medisinene påvirker ofte pasientenes hverdag ved at de blir trøtte og uopplagte,
noe som igjen reduserer livskvaliteten. De kan isolere seg, få dårlig appetitt, lite energi og depresjoner.
Min hypotese er at hvis søvnen blir bedre er det
også sannsynlig at hverdagen og livskvaliteten vil
bedres. På bakgrunn av dette ønsket jeg å rette
studiet mot dette temaet.
Foto: Marianne Muri
Derfor ble min problemstilling:"I hvilken grad kan
akupunktur lindre søvnproblemer etter trafikkulykke". Studiet avgrenses av søvnproblemer som
skyldes underliggende angst og uro.
Vestlig medisin
Thalamus og søvn
I thalamus er det celler som kalles relèceller. Disse
tar imot sanseinntrykk og sender dem videre til
hjernebarken. En annen type viktige celler som
finnes her er retikularisceller. Disse cellene påvirker
igjen aktiviteten i relècellene, slik at de ikke kan
sende sensoriske stimuli videre til hjernebarken.
20
Derfor kan thalamus sammenlignes med et filter
for sensoriske signaler. Under søvn vil relècellene
motta signaler fra retikulariscellene, istedenfor sensoriske impulser. Disse signalene er delvis raske og
rytmiske og kalles søvnspindler. Hjernebarkens
celler vil begynne å arbeide i samme rytme som signalene de mottar fra thalamus, og måles som langsom aktivitet. Hjernebarkens aktivitet blir enda
langsommere etter som søvnen blir dypere, og det
blir vanskeligere å vekke oss (8).
Signalstoffer i hjernen som påvirker søvn og
bevissthet
Variasjonen mellom søvn og våkenhet avhenger av
balansen mellom transmittorsubstanser i hjernen.
Disse stoffene stimulerer og hemmer overføringen
av signaler mellom nervecellene i hjernen. De mest
kjente er acetylcholin, dopamin, adrenalin, noradrenalin og seretonin. Av disse er det aktiviteten
til acetylcholin (cholinerg aktivitet) som dominerer
ved søvn, mens dopamin (dopaminerg), adrenalin
(adrenerg) og seretonin (seretoninerg) signalføring
øker aktiviteten når vi er våkne.
I tillegg skilles stoffet melatonin ut fra epifysen,
dette spiller en viktig rolle i reguleringen av søvn
og kroppens biologiske rytmer. Melatonin stimuleres av mørket og hemmes av lys. Dette signalstoffet fremkaller på den måten søvnlighet, og er den
viktigste til å regulere nattesøvnen (5 og 8).
Mentale reaksjoner på søvnmangel
De mentale forandringene etter søvnmangel er
markerte. Når forsøkspersoner utsettes for søvnmangel i to-tre døgn, kjenner de seg trette og
søvnige. I tillegg merker de humørsvingninger, irritabilitet og konsentrasjonsvansker. Ved total søvnmangel i mer enn fire døgn, kan det i tillegg opptre forandringer i oppfattelse av omgivelser, synshallusinasjoner og paranoide tanker (5).
Deqi0207s3-29
28-06-07
09:27
Page 21
Insomni på grunn av psykiske lidelser
Da dette studiet omhandler søvnproblemer forårsaket av angst og uro etter ett traume, er det
denne formen for søvnproblemer som vil bli omtalt.
At søvn og sinnsstemning påvirker hverandre, er
velkjent. En dårlig nattesøvn og tretthet vil virke
negativt på humøret og lett føre til motløshet, hvis
problemene varer over lengre tid. På samme måte
vil følelsesmessige påkjenninger i løpet av dagen
kunne påvirke søvnen. Ofte er samspillet mellom
søvn og psyke så tett at de vanskelig kan skilles fra
hverandre, og må derfor betraktes som to sider av
samme sak (5).
Post traumatisk stress lidelse (PSTD)
PSTD er en diagnose på kroniske psykologiske
virkninger etter å ha blitt utsatt for overveldende
livspåkjenninger. I noen tilfeller blir den akutte
reaksjonen på traumet kalt PSTD, for å under
streke at det er et direkte resultat av en trauma
tisk opplevelse. For å få diagnosen PSTD må problemene vedvare over tid, og kriteriene for PSTD
være oppfylt. PSTD kan utløses også ti år etter
hendelsen ved at vedkommende opplever noe
lignende, eller ting som minner om situasjonen
rundt traumet.
Symptomer på PSTD er;
• mareritt og flashbacks
• følelsesløshet og at vedkommende distanserer
seg
• søvnproblemer og "være på vakt" holdning
• unngå situasjoner som minner om hendelsen,
og hvis man opplever slike situasjoner utvikles
ekstremt stress (11).
•
Etter å ha opplevd ett traume, kan minnene komme tilbake gjentatte ganger i lang tid, særlig i
situasjoner som på en eller annen måte kan minne
om det traumet man er utsatt for. Dette kan utløse
gråt, angst, redsel og fortvilelse. Ofte utvikles det
også andre problemer over tid, som for eksempel
depresjon, skyldfølelse, søvnproblemer og angstlidelser. I noen tilfeller kan det også utvikles alkohol- eller stoffmisbruk.
Søvnproblemer er svært vanlig og kan være det
største problemet for mange med PSTD. De kan
plages av både innsovningsproblemer og tilbakevendende mareritt, hvor deler rundt traumet gjenoppleves. Dette fører til nattlig oppvåkning med
angst og avbrutt søvn (11).
Traume
Et traume kan komme av mange forskjellige årsaker og er vanskelig å definere, men definisjonen på
traume hos psykiatere og psykologer, går ut på at
traumet skyldes en meget belastende hendelse,
som ligger utenfor den alminnelige menneskelige
erfaringsramme, og som vil virke forstyrrende på
nesten alle. Eksempler på dette er; bilulykker, vold,
krigsoffer, alvorlige trusler, og lignende (9). Man
deler traumer inn i fysisk og psykisk art. Det fysiske
traumet er en mekanisk stimuli på kroppen som
fører til en fysisk skade. Eks; bilulykke og vold. Den
psykiske lidelsen kommer når en person blir utsatt
for en ubehagelig og overveldende hendelse som
går over tid (13).
TKM
De tre skatter
Jing, som er en del av vår essens, Qi og Shen er de
tre fundamentale fysiske og psykiske substanser, og
kalles dermed " de tre skatter". I følge tradisjonell
kinesisk medisin (TKM) er essens og Qi det essensielle grunnlaget for Shen. Er Qi og essens sunne og
sterke, vil Shen være lykkelig, noe som fører til et
sunt og lykkelig liv. Dersom både essens og Qi er
svakt, vil Shen lide (1).
Disse tre skatter korresponderer med de tre
organene;
• Hjerte (HT)
• Mage/Milt (ST/SP)
• Nyrene (KI)
Qi indikerer den energien som produseres hver
dag, mens Shen indikerer det følelsesmessige og
den mentale tilstanden.
Hjerte er bolig for Shen
I TKM sies det at HT er bolig for Shen. Shen er derfor direkte relatert til HT, men begrepet Shen inneholder hele spekteret av emosjonelle, mentale og
spirituelle aspekter. Derfor er Shen også relatert til
de andre yin organene.
I følge TKM hviler mental aktivitet og bevissthet i
HT. Det betyr at HT, og blodets tilstand vil kunne
påvirke de mentale aspektene. Det er spesielt fem
funksjoner som tilhører HT;
• bevissthet
• hukommelse
• tankevirksomhet
• søvn
• emosjoner
Som vi ser av dette har HT og Shen en stor betydning i forhold til problemstillingen, som er om
søvnproblemer etter et traume.
Hvis HT er sterkt og blodet er rikelig, vil den mentale tilstanden være normal. Det vil si et balansert
følelsesliv, klar bevissthet, god hukommelse, normal
tankevirksomhet og en god søvn. HT oppgave som
bolig for Shen er avhengig av tilstrekkelig næring
fra blodet, da det er blodet som nærer Shen. På
denne måten sier man at blodet er sinnets rot, det
vil si HT blod forankrer Shen. Hvis HT blod er
tilstrekkelig til denne oppgaven, vil Shen være fredfylt og lykkelig, men dersom HT blod er svakt, vil
dette føre til at Shen ikke blir nok næret og rot-
21
Deqi0207s3-29
28-06-07
09:27
Page 22
festet slik at symptomer som mental rastløshet,
depresjon, angst og søvnløshet oppstår. Motsatt vil
også mentale problemer svekke HT blod. Har man
et sterkt HT vil også sinnet være sterkt. Er HT svakt,
vil personen være trist, mangle vitalitet og være i
dårlig humør. Det kan også slå andre veien, hvis HT
er i overskuddstilstand kan maniske og psykotiske
symptomer opptre.
Yin organer og spirituelle aspekter
Alle de fem yin organene er knyttet til forskjellige
mentale aspekter, som igjen er knyttet til Shen og
HT. Disse er:
• Sinnet er knyttet til Hjerte
= Shen
• Den eteriske sjel er knyttet til Lever
= Hun
• Den fysiske sjel er knyttet til Lungene
= Po
• Viljestyrken er knyttet til Nyrene
= Zhi
• Tanker er knyttet til Milt
= Yi
Søvn og mekanismer i TKM
I TKM sies det at søvn er klar yang Qi fra HT Shen,
som synker ned, tilbake til kroppens indre for å
dekke og omfavne yin. Hvis HT Shen blir opprørt/
hvileløs, enten på grunn av mangelfull ernæring
eller forstyrrelse/utmattelse av skadelig Qi, synker
den ikke stille og rolig tilbake. Dette fører til urolig
HT. Søvn er yin og styres av Shen. Hvis Shen er rolig,
vil dette føre til at personen faller i søvn. Hvis ikke,
vil det føre til at personen får søvnproblemer.
Insomnia i TKM
Blant vestlige pasienter er det svært vanlig med
søvnforstyrrelser. Ved behandling av disse er det
viktig å finne ut om det er selve innsovningen eller
oppvåkning i løpet av natten som er et problem.
Dette er viktig for å få en beskrivelse av tilstanden
til Shen og den eteriske sjel, Hun. Disse formene for
ubalanser er veldig vanlige blant denne gruppen
pasienter, fordi vi i vesten lever et svært stressende
liv.
Alder spiller også en rolle i søvnforstyrrelsene. Det
er vanlig å ha behov for lengre sammenhengende
søvn som barn enn når man blir eldre, og jo eldre
man er, desto mindre søvn behøver man. Det er
derfor viktig å tenke over dette før vi avgjør om
personen lider av søvnforstyrrelser eller ikke.
Hva skyldes insomnia i TKM
Generelt sett avhenger søvn av tilstanden på blod
og yin. Det er da spesielt HT og LR blod og yin som
er viktig, men tilstanden i de andre organene
påvirker også.
Om natten er det yin energien som dominerer.
Shen har sin bolig i HT og næres av HT blod, og
blir dermed forankret i HT. På samme måte blir
Hun, den eteriske sjel, næret av LR blod, og forankres i LR.
22
Shen
Ankrer
Hun
Ankrer
HT-Blood
LR-Blood
Søvnforstyrrelser skyldes at Shen og – eller Hun,
ikke blir næret og ankret i HT blod og LR blod,
fordi det ikke er nok blod eller yin til å kunne
ankre og nære. Dette fører til at Shen ikke finner
hvile om natten og isteden svever.
En annen mulig årsak er at en YPF, spesielt hete,
angriper Shen og – eller hun.
Svever/flyter
om natten
Shen/
Hun
Ankrer ikke
HT-Blood
LR-Blood
Svever/flyter
om natten
Shen/
Hun
YPF angriper
Ankrer
HT-Blood
LR-Blood
Problemer med å sovne indikerer en blod xu tilstand i HT, SP eller LR, men dersom personen våkner gjentatte ganger i løpet av natten, skyldes dette yin xu. Det å våkne om natten kan også i noen
tilfeller skyldes en full tilstand som for eksempel
full hete, fire, phlegm-fire eller lite inntak av mat.
I tillegg til HT og LR kan også ST, SP, KI og GB spille
en rolle i forbindelse med insomnia. Eksempler på
dette er;
• underskudd av SP blod4 HT blod xu og forårsak
er insomnia
• underskudd av KI yin4 insomnia fordi KI yin også
er med på å forankre Shen og Hun om natten.
• Underskudd av GB4 man våkner tidlig om morgenen, uten å klare å sovne igjen.
Traume i TKM
Med traume er det her ment som fysisk. Ulykker
skaper en lokal stagnasjon av Qi. Hvis traumet er
stort, vil det også skape en lokal blod stase. I store
ulykker, som dette studiet omhandler, vil det samtidig komme psykiske reaksjoner som frykt, uro,
angst og sjokk.
Sjokk
Mentalt sjokk sprer Qi og påvirker HT og KI. Det
forårsaker en utmattelse/tømming av HT Qi, som
kan føre til at pasienten får palpitasjoner, kortpustethet og insomnia. Sjokk påvirker også KI fordi
kroppen tærer på KI essens, for å støtte opp under
den plutselige uttømmingen av Qi. På grunn av
dette kan sjokk forårsake symptomer som nattesvette, tørr munn, svimmelhet og tinnitus (2).
Deqi0207s3-29
28-06-07
09:27
Page 23
Angst/uro
Angst og uro skyldes som regel en deficiency tilstand, oftest av blod og yin, excess tilstand, oftest
hete, eller en kombinasjon av disse. Når det er en
deficiency av blod og yin, vil Shen og Hun miste sitt
rotfeste i henholdsvis hjerte og lever, og pasienten
vil utvikle angst og søvnproblemer.
Qi stagnasjon, blod stase, hete og phlegm-hete,
kan også forstyrre Shen og Hun og føre til insomnia
og angst. En fast regel er at graden av angst og uro
avhenger av om det skyldes en full eller tom tilstand. I en tom tilstand er symptomene av mildere
karakter enn ved en full tilstand.
Klinisk studie
I den kliniske delen av studiet hadde jeg ni pasienter til behandling, hvor samtlige møtte til behandling to dager i uken over en fem ukers periode.
Pasientene ble hentet inn ved hjelp av artikler i
lokalavisen og i en interesseorganisasjon sitt
medlemsblad. Av de 20 som tok kontakt, var det
til slutt ni som ble med i selve behandlingen.
For å få plukket ut de rette pasientene, ble det
brukt et spørreskjema som alle skulle fylle ut og
returnere. Alle pasientene ble kalt inn til ett
førstegangs intervju. Det ble da tatt full anamnese
med puls og tunge diagnose. Ut i fra de opplysningene som kom frem under intervjuet, plukket jeg
ut de pasientene som passet til min problemstilling.
Ingen av pasientene sluttet under behandlingen,
så alle ti behandlingstimer ble utført.
Pasientene fikk en individuell behandling, hvor
punkter ble plukket ut etter diagnose. Det ble ikke
brukt noen standard punkter som alle skulle få, selv
om en del av punktene allikevel gikk igjen. Jeg ga
også samme punkter under flere behandlinger, for
å se etter en evnet endring før jeg gjorde om på
behandlingen. Alle pasientene var kronisk plaget.
Det vil si at det var minimum 3 mnd siden plagene
oppsto, og de hadde vedvart siden.
Diagnoser og punkter
Her ser vi i øverste del hver pasients diagnose markert med kryss.
Nedre del av tabellen viser punkt valget hver pasient fikk ved første behandling.
Even = E, Tonifiserende = T, Reduserende = R.
Diagnose
pas 1
pas 2
pas 3
pas 4
pas 5
pas 6
pas 7
pas 8
HT YIN XU
HT BLOOD
XU
LR QI
STAGNASJON
LR BLOOD
XU
KI YIN XU
SP QI XU
m/damp
LU QI XU
LR Indre vind
LR BLOOD
STAGNASJON
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
Punkter
pas 1
pas 2
pas 3
pas 4
pas 5
pas 6
pas 7
pas 8
pas 9
LR3
GB34
HT7
PC6
SP6
ST36
CV4
CV6
CV15
KL6
Yintang
SP10
LR8
LU9
KL3
SP3
HT6
KI7
LI4
r
r
e
r
r
e
r
r
e
e
t
t
r
r
r
r
e
r
r
e
r
r
r
r
e
•
•
•
•
•
•
Pasient
Pasient
Pasient
Pasient
Pasient
Pasient
x
t
e
t
t
t
e
e
x
t
e
e
t
x
x
x
e
e
t
t
t
t
pas 9
x
x
x
e
t
t
e
t
t
e
t
t
t
t
e
t
t
t
t
e
t
t
e
t
e
e
r
r
r
nr
nr
nr
nr
nr
nr
2:
3:
4:
6:
7:
9:
LR Qi stagnasjon har tendens til å invadere SP/ST, og gir til tider en LR yang rising > LR ild
Begynnende Yin xu
LR Qi stagnasjon invasjon av ST
LR Qi stagnasjon har tendens til å inv SP/ST. Gir til tider LR yang rising
LR Qi stagnasjon gir til tider LR yang rising
KI yin xu med en essens xu og pasienten har en indre vind som nr 8 i diagnosen
23
28-06-07
09:27
Page 24
Resultat
Pasient nummer 1
Hadde ikke så store forandringer i starten, så jeg
prøvde Back Shu. Jeg satte BL 15, 17, 18, 20, 23, 43,
44 og GB 20. Gangen etter våknet pasienten kun en
gang de siste to nettene og sovnet igjen med det
samme. Jeg fortsatte med samme punkter de neste
behandlingene og bedringene vedvarte. I tillegg
følte pasienten seg blidere og mer utadvent enn
tidligere, hadde fått mer overskudd, mindre tinnitus og mindre muskelsmerter.
Pasient nr 2
Merket bedring allerede etter første behandling.
Sov veldig godt og våknet ikke første natten.
Videre våknet pasienten en gang pr natt, men
sovnet fort igjen. Uroen var vesentlig mindre og
palpitasjonene forsvant etter en behandling. Dette
holdt seg jevnt ut i behandlingen. Jeg fortsatte derfor med de samme punktene.
Pasient nr 3
Fikk raskt endring i søvnen, og sovnet med en
gang, fremfor å ligge våken i flere timer uten å
finne roen. Søvnen vedvarte hele natten. Under
behandlingen varierte pasient 3 sin emosjonelle
tilstand. Dette var årsaken til at jeg under enkelte
behandlinger ikke brukte HT 7. Under ett tilfelle,
endret jeg en del på punktene, noe som førte til
at søvnproblemene, palpitasjoner, svette, grubling,
irritabilitet og noe pusteproblemer kom tilbake.
Jeg gikk tilbake til det punktvalget jeg startet med.
Heretter sov pasient 3 bedre igjen, men ellers var
alt uendret. Avslutningsvis brukte jeg Back Shu for
HT, SP, KI, LR og GB. I tillegg satte jeg BL 43, 47, 52
og BL 17. Pasienten sov bedre igjen og de andre
symptomene roet seg betraktelig.
Pasient 4
Hadde problemer med en del mareritt og uro, men
allerede etter en behandling sov pasienten bedre
og var roligere. Pasienten var veldig trøtt etter de
tre første behandlingene. Det ble foretatt en endring på punktvalget underveis. Endret da til SP 3e,
KI 3e, LR 3r, ST 36t, LR 8t, SP 10t, CV 4e, HT 7e venstre side (pga eksem høyre side) Pc 6e høyre side.
Etter dette fikk pasienten palpitasjoner når ved
kommende la seg, ble svimmel ved bevegelse og
mer uro. Punktvalget ble endret til; ST 36t, LR 3r,
SP 6t, SP 10e, LU 7e, HT 7v.s og PC 6hs, CV 4 og 6t
og Yintang. Pasienten ble bedre. Jeg fortsatte med
disse punktene resten av behandlingen. Palpitasjonene forsvant, pasienten sov godt hele natten,
følte seg bra, godt humør og god energi. Ca to
måneder etter behandling har pasienten fortalt
at vedkommende fortsatt sover godt.
Pasient 5
Var den med kortest tid siden ulykken. Pasienten
24
sov lett, men våknet om natten og lå 2 - 3 timer
våken. I starten av behandlingen sov pasienten
urolig. Det roet seg etter få behandlinger. Brukte
samme punktvalg videre. Søvnen ble jevnt over
bedre. Pasienten fortsatte å våkne noen ganger,
men sovnet raskere og uroen ble mindre.
Pasient 6
Våknet flere ganger pr natt og klarte ikke sovne
igjen. Pasienten ble veldig trøtt etter første behandling, sov bedre, men våknet fremdeles opp noen
ganger pr natt. Jeg fortsatte med samme punkter,
og etter få behandlinger ble pasienten noe nedstemt, sov godt men var fremdeles veldig trøtt.
Jeg forsøkte LU 7 mot pasientens nedstemthet.
Etter dette sov pasienten veldig godt, våken kun
en gang, men sovnet fort igjen. Pasienten var ikke
nedstemt eller irritabel og fikk mer energi. Jeg fortsatte samme behandling. Pasienten fortsatte å sove
bedre, våknet noe, men sovnet igjen veldig raskt.
Pasient 7
Våknet flere ganger pr natt og hadde problemer
med å sovne. Pasienten fikk en rask bedring.
Etter første behandling sov pasienten godt og var
veldig trøtt. Endret derfor ikke punktvalget. Bedringen fortsatte gjennom hele perioden, og pasienten følte seg mer opplagt og sov hele natten.
Foto: Isidor Åstrøm
Deqi0207s3-29
Pasient 8
Var plaget av mareritt, uro og angst. De første
behandlingene ga ikke store endringer i forhold til
søvnen. Jeg endret derfor punktvalget, og valgte å
åpne yinweimai bilateralt, sammen med følgende
punkter; LR 3r, GB 34r, HT 7e, Yintang, CV 4t og 6t.
Bedringen kom gradvis og resultatet ble en bedre
søvn. Pasienten våknet ikke like mange ganger som
før, fant mer ro, sovnet lettere, fikk mer energi og
ble ikke så lett irritert. Pasienten fikk også overskudd og ro til å gjøre dagligdagse ting.
Pasient 9
Hadde et svært plagsomt søvn problem. Pasienten
våknet hele tiden, hadde problemer med å sovne
og sov ca to timer sammenhengende hver natt.
Søvnpreparater hadde ingen effekt. Etter få behandlinger sov pasienten vesentlig bedre, og hadde
Deqi0207s3-29
28-06-07
09:27
Page 25
netter med sammenhengende søvn. I tillegg fikk
pasienten raskt mer energi, ble varmere i kroppen,
reduserte muskel kramper, nattesvetten forsvant og
bedret appetitt. På grunn av sykdom midt i behandlingsprosjektet, måtte punktvalget endres noe.
Problemene kom tilbake, og vi måtte starte forfra.
Det tok noe lengre tid før vi oppnådde effekt, derfor benyttet jeg Back Shu. Videre forsøkte jeg å
åpne daimai. Resultatet ble at søvnen stabiliserte
seg igjen, slik at pasienten fikk sove bedre.
Drøfting
"I hvilken grad kan akupunktur lindre søvnproblemer etter trafikkulykke"
I mitt studie viste det seg at de fleste fikk et godt
utbytte av behandlingen. Alle pasientene hadde
et kronisk problem, det vil si at det var mer enn
tre måneder siden ulykken. Maciocia skriver i sine
bøker at søvnproblemer skyldes tilstanden til blod
og yin, spesielt i HT og LR (2). Dette viste seg å
stemme bra i forhold til mitt studie. Samtlige pasienter hadde en LR blod xu, samt en HT blod xu.
I tillegg hadde 8 av 9 pasienter utviklet en HT yin
xu. Maciocia skriver også at det kan skyldes ubalanse i flere av organsystemene, som for eksempel,
ST/SP, KI og GB. Jeg vil komme mer tilbake til dette
senere i drøftingen. Jeg har også prøvd å finne
studier som handler om noe av det samme som
dette studiet, men har dessverre ikke lyktes i å
finne noe.
Diagnoser og symptomer
I mitt studie var det mange diagnoser på hver pasient, og det var mye likt som gikk igjen hos alle.
Samtlige av pasientene hadde en uttalt LR Qi stagnasjon, samt en LR blod xu og HT blod xu. Det var
mange i mitt studie som også hadde en HT yin xu.
I følge Maciocia er det ikke mulig å ha en HT yin xu
uten samtidig å ha en HT blod xu, fordi yin omfatter blod (1).
Symptombildet virket veldig klart hos samtlige,
bortsett fra pasient nr 5. Dette var en pasient som
ved behandlingsstart kun hadde hatt problemene
i 3 - 4 måneder. Ut i fra slik jeg ser det, mener jeg
det var tydelig forskjell på denne pasienten og de
andre, ved at symptomene var mildere i karakter.
Jeg tenker da at dette skyldes den korte tiden etter
ulykken, slik at stagnasjoner og underskudd tilstander ikke har fått stått lenge nok til å utvikle
sterke symptomer.
De symptomene som gikk igjen var; sorte prikker i
synsfeltet, tåkesyn, svimmel ved bevegelse, muskelkramper, drømmer – mareritt, nummenhet i armer
og ben, hodepine i temporal og frontal del av
hodet, irritabilitet, nedstemthet/depresjon, sure
oppstøt, stress, klumpfølelse i halsen og tinnitus.
I tillegg var nattesvette, uro, innsovningsproblemer,
våkenhet om natten samt palpitasjoner noe som
gikk igjen hos alle.
Hoveddiagnosene var som nevnt over, LR Qi stagnasjon, HT og LR blod xu og HT yin xu hos de aller
fleste, men det var også en underliggende KI yin xu
hos alle. Kan dette være en uavhengig og tilfeldig
diagnose, eller er det noe som fører til insomnia?
Maciocia sier at LR blod xu kan over tid føre til en
KI yin xu, det samme kan en HT yin xu gjøre (1).
8 av 9 pasienter i dette studiet har vært skadet i
lengre tid, dvs 5 - 6 år. Slik jeg ser det, og på bakgrunn av at pasientene har vært utsatt for et
traume med et påfølgende sjokk og blodtap, (hos
enkelte), mener jeg at det oppsto en blod xu og HT
yin xu før en KI yin xu. Dermed er mitt svar på
dette at KI yin xu har oppstått som følge av at blod
aspektet har vært i underskudd i lang tid, slik at
det har tæret på KI yin.
Maciocia sier også at HT yin svekkes ved blant
annet sjokk, samt bekymring og redsel (1). Alt dette
har disse pasientene vært utsatt for under ulykken
de har blitt rammet av. Et sjokk vil også tære på KI
yin og essens. HT og KI er nært knyttet til hverandre. HT yang går ned og varmer KI samtidig som KI
yin går opp og kjøler HT. Når KI yin da er i underskudd, vil den jo ikke lenger kunne kjøle HT, slik at
det kan oppstå en tom hete i HT. Dette kan igjen
forårsake blant annet insomnia, uro, nattesvette,
angst og palpitasjoner. Derfor tror jeg at den
underliggende KI yin xu hos disse pasientene er
med på å forsterke insomnia problematikken, ved
at KI – HT not harmonize.
Maciocia sier i sin litteratur at søvn er av yin karakter, og styres av Shen. Shen har bolig i HT og næres
av blod. Dersom det er underskudd av blod vil ikke
Shen få næring og rotfeste om natten. Dermed vil
Shen sveve, slik at pasienten ikke finner ro til å
sovne om natten. Hvis HT blod er tilstrekkelig nok
til å nære Shen vil Shen være lykkelig og i harmoni.
Dersom det ikke er nok blod, vil det resultere i
mental rastløshet, depresjon, angst og søvnløshet
(1). Samtidig sies det at KI yin er med på å forankre
både Shen og Hun om natten, slik at en HT - KI not
harmonize kan være en stor faktor hos disse
pasientene, i forhold til søvnproblemene.
Når det gjelder Hun, som har bolig i LR og næres av
LR blod, mener jeg at den samme problematikken
kan oppstå der. Så lenge det er en LR blod xu, vil
jo ikke Hun bli næret og forankret i LR, dermed
kan vel dette forsterke søvnproblemene? Når det
gjelder LR Qi stagnasjonen tror jeg denne også har
en sterk innvirkning, fordi Maciocia sier i litteraturen at når Qi beveger seg, følger blodet med.
Dersom Qi stagnerer, stivner blodet (1). Spørsmålet
her blir vel hva som kom først? I dette studiet
25
Deqi0207s3-29
28-06-07
09:27
Page 26
mener jeg at hovedproblemene er nettopp disse
organene, HT, LR, KI.
Det viste seg også å være en SP Qi xu hos pasientene. Maciocia skriver at SP produserer blod via Gu
Qi. Dersom SP er svak, vil også blod produksjonen
svekkes ytterligere (1). Dermed kan vel også SP ha
en viktig rolle i denne problematikken? Samtidig
kan man spørre om SP problemene kanskje kommer av at LR går inn og overkontrollerer ST/SP, på
grunn av den sterke LR Qi stagnasjonen?
Behandling og punktvalg
Ut i fra diagnosene som ble satt i dette studiet, ble
punktene valgt ut på individuelt grunnlag. Til tross
for dette gikk mange av punktene igjen. Som nevnt
over, hadde samtlige av pasientene en uttalt LR Qi
stagnasjon. Ut i fra hvordan jeg tenker, valgte jeg
derfor å fjerne denne stagnasjonen først, slik at Qi
kunne begynne å flyte fritt. Maciocia sier at dette
er svært viktig, da Qi beveger blod og er med på å
omdanne yin essens til blod, samt er grunnlaget for
alle funksjoner i kroppen (1). Derfor valgte jeg å
bruke både LR 3 samt GB 34 med reduserende
teknikk.
Samtlige pasienter fikk LR 3, men pasient nr 4 fikk
ikke GB 34. Pasient nr 4 hadde mer symptomer på
LR blod xu, slik at jeg så på stagnasjonen som ikke
like sterk som hos de andre. Derfor valgte jeg å
prøve med kun LR 3, for å løse stagnasjonen på
denne pasienten.
Yintang var første valget for å få pasientene til å
slappe av, samtidig brukte jeg HT 7 hos mange, da
dette punktet roer Shen samtidig som det styrker
blod. Videre gikk jeg inn og styrket pasientene
generelt så de ble sterkere og fikk mer energi, slik
at kroppen skulle klare å restituere seg samt å
produsere mer blod, så Shen kunne falle til ro.
Punkter jeg valgte til dette var blant annet; CV 4
og 6, ST 36, SP 6. Alle punktene ble tonifisert.
Det ble ikke lagt vekt på å styrke KI yin spesifikt i
behandlingene. KI yin er grunnlaget for all yin i
kroppen, og ved å benytte CV 4 og SP 6 mener jeg
at behandlingen gir effekt også på kroppens opprinnelige energi og spesielt yin og blod aspektet.
Dette tenker jeg ut i fra punktenes kategori og
TKM funksjoner. Det ble også brukt kombinasjonen
HT 6-KI 7, for å stoppe nattesvette. Dette så jeg på
som veldig viktig hos de pasientene som slet med
nattesvette, fordi nattesvette også er med på å
tære på yin aspektet, i følge Maciocia (1).
Effekt av behandlingene
Det var veldig givende å jobbe med disse pasientene. Alle var svært takknemmelige og de møtte
alltid presis til timene. I tillegg har samtlige gitt
uttrykk for en bedring av sin tilstand. Noen av
pasientene har fått totale forandringer, ved at de
nå sover hele natten, mens andre har fått mindre
problemer, slik at de sovner lett igjen dersom de
våkner.
Maciocia mener at LR 14 og 13 også er gode punkter for å løse stagnasjon, samt TE 6 (2). Disse punktene ble ikke brukt i mitt studie for denne problemstillingen, da jeg følte selv at LR 3 og GB 34 fungerte veldig fint. Hvis det ikke hadde vært noen effekt,
ville jeg nok ha prøvd de andre punktene.
Det var ingen sammenheng i diagnoser og hvor
raskt effekten kom hos de forkjellige pasientene.
Hvis jeg skal sammenligne for eksempel pasient 1
mot pasient 9, mener jeg at dette kommer tydeligere frem. Pasient 1 hadde mindre uttalte symptomer enn pasient 9, og færre diagnoser, men
allikevel var det pasient nr 9 som fikk raskest og
best effekt. Hva kan dette komme av?
Videre ville jeg gå inn og styrke blodaspektet hos
samtlige. Blodet er nærende og gir bolig for Shen
og Hun. Hos pasientene i dette studiet var det mye
symptomer på blod xu, både i HT og LR. Derfor
mener jeg at samtidig som jeg løser stagnasjonen,
må jeg inn å styrke blod. Jeg gikk derfor inn for å
styrke SP, HT og LR, etter at jeg hadde satt GB 34 og
LR 3.
Ved et tilbakeblikk i disse to pasientenes journaler
ser jeg også at punktvalgene har vært litt forskjellige. Hos pasient 9 har jeg valgt å bruke LR 8 for å
styrke blodaspektet, sammen med HT 7, men hos
pasient 1 har jeg kun brukt HT 7. Kan dette ha
noen sammenheng med effekten?
De punktene som gikk igjen var LR 8, HT 7, SP 6, CV
4 og SP 10. Her ser jeg i ettertid at jeg også kunne
benyttet meg av CV 14 og 15 og BL 20 og 17, ut i fra
Maciocia sin metode (2). Dersom det ikke hadde
vært noen effekt ut av punktvalget jeg gjorde, ville
disse vært et alternativ. Samtidig gikk jeg inn for å
roe Shen. Det å roe Shen ser jeg på som svært viktig i dette studiet, da pasientene hadde problemer
med blant annet uro og angst, spesielt i forhold til
søvn, som er problemstillingen her.
I følge Peter Deadman og Fride Møller, er LR 8 et
he-sea punkt. Et he-sea punkt går inn i dypet av
kroppen og har blant annet effekt på ubalanser i
de indre organer (6). I tillegg kommer det frem i
disse bøkene at LR 8 nærer blod og yin. Men på en
annen side mener Peter Deadman at dette punktet
nærer blod og yin mer i forhold til menstruasjonsproblematikk (6). Ut i fra disse opplysningene
tenker jeg at effekten ikke avhenger av LR 8 i
denne sammenhengen. Disse to pasientene var
rundt samme alder, men av motsatt kjønn. De var
veldig forskjellige av natur og fremtoning. Den ene
26
Deqi0207s3-29
28-06-07
09:27
Page 27
var noe tilbaketrukket, stille og rolig (LU/SP type),
mens den andre var mer fremtredende, bestemt og
pratsom (LR type), og hadde i utgangspunktet et
bedre energi grunnlag, sett fra min side. Kan dette
være faktorer som spiller inn i forhold til effekt?
Pasient 9 hadde en rask bedring, allerede etter
første behandling. Denne bedringen vedvarte, og
pasienten sov hele natten, fikk bedre matlyst, livsgnist og energi. Bedringen gikk noe tilbake etter
sykdom under studiet, men totalt sett holdt det seg
jevnt hele veien.
Innsovningsproblem og oppvåkning om natten
Det var tre av pasientene som slet med både
innsovning og at de våknet om natten. Dette
mener jeg skyldes en HT yin xu, ut i fra litteraturen
til Maciocia (1). Disse pasientene viste seg også å ha
en del uro. Av disse pasientene fikk samtlige god
effekt i løpet av de 2 første behandlingene. Det
viste seg at to av disse fikk det samme punktvalget
ved første behandling, og effekten var også veldig
lik. Den ene av disse holdt seg jevnt bedre under
alle behandlingene, mens den andre var litt mer
variabel enkelte ganger, og punktvalget ble justert
noe underveis. Pasienten med varierende resultat,
hadde også en sterkere uro, som kom tydeligere
frem under noen av behandlingene. Kan dette
være årsaken til at effekten varierte noe hos denne
pasienten?
Det skal samtidig sies at søvnen holdt seg stort sett
stabil hos denne pasienten, men symptombildet
rundt varierte noe. Eksempler på dette er palpitasjoner, svimmelhet, og svette i hendene. Jevnt
over fikk denne pasienten god hjelp av akupunktur
for sine søvnplager.
Den tredje pasienten fikk mange av de samme
punktene, men i tillegg fikk denne pasienten CV 4
og 6. Denne pasienten hadde også sterkere symptomer, og flere diagnoser enn de to andre. Allikevel holdt denne pasienten seg stabilt bedre, og fikk
en svært god effekt av behandlingene.
Innsovningsproblemer
Det var også noen av pasientene som hadde problemer med å sovne. Av disse var uro og mareritt
mye av hovedproblemet. Dette mener jeg skyldes
en HT blod xu, og er derfor enig i det Maciocia sier
(1).
Pasient 4 fikk god reaksjon av behandlingen allerede etter første gang. Dette varte også de neste
tre behandlingene. Jeg bestemte meg for å prøve
å gjøre om litt og satte KI 3 og SP 3, istedenfor SP
6. Etter denne behandlingen kom palpita- sjoner,
uro og svimmelhet tilbake. SP 6 er i følge Peter
Deadman et møtepunkt med alle yin organene på
ben. I tillegg roer det Shen og styrker blod, noe
ikke KI 3 og SP gjør (6). Ut i fra dette, kan grunnen
til at pasienten fikk en forverring være at jeg byttet
om til disse punktene? Etter den ene behandlingen
gikk jeg tilbake til å bruke SP 6. Palpitasjonene
forsvant, pasienten sov godt og uroen ble mindre
etter dette byttet. Ut i fra denne endringen tror jeg
at KI 3 og SP 3 førte til at pasienten fikk tilbake
symptomene.
Pasient 3, fikk også raskt en bedring etter få behandlinger. Samtidig fikk også pasienten en svingning i emosjonene, ved at pasienten følte seg nedstemt og deprimert. Derfor bestemte jeg meg for å
prøve med Back Shu punkter. I følge Peter
Deadman sin litteratur, ligger Back Shu punktene
på et anatomisk nivå, som stemmer overens med
det representative organet (6). I tillegg skriver han
at Back Shu punktene skal benyttes for å styrke yin
og yin organene (6).
På bakgrunn av dette tenkte jeg at det her ville
være lurt å benytte disse punktene, slik at jeg fikk
styrket denne pasientens yin aspekt ytterligere.
Derfor mente jeg at Back Shu for HT, SP, KI, LR og
GB skulle prøves. I tillegg til disse satte jeg også BL
43 og 47 og BL 17. Peter Deadman sier at BL 47,
som ligger utenfor Back Shu for LR og GB, heter
"gate of ethereal soul", og har god effekt på
emosjonelle tilstander knyttet til Hun (6). I tillegg
sier han at BL 43 styrker Qi og nærer essens, og
styrker svakheter i hele kroppen (6). Dette skriver
også Fride Møller i sin punktbok (7). Etter denne
behandlingen ga pasienten uttrykk for at søvnen
ble bedre igjen, og at de andre symptomene på det
emosjonelle stabiliserte seg igjen.
Konklusjon
Problemstillingen i dette studiet var "I hvilken grad
kan akupunktur lindre søvnproblemer etter
trafikkulykke". Det viste seg at resultatene i mitt
studie sammenfaller med det som står skrevet i litteraturen jeg har henvist til (1- 5). Generelt sett ser
det ut til at pasientene i dette studiet hadde en
god effekt av akupunkturbehandlingen. Spørsmålet
videre blir jo å finne ut hvor lenge effekten vil vare,
dersom de avslutter behandlingen. Det kan være
interessant å gå videre på denne problematikken.
Det viste seg også å være samsvar mellom diagnosene i mitt studie, sammenlignet med litteraturen, ved at det kommer frem på begge sider at
yin og blod må være tilstrekkelig for å kunne nære
og huse Shen. Dersom det er en blod og yin xu,
spesielt i HT og LR, som hos samtlige av pasientene
i studiet, vil det resultere i mental rastløshet, depresjon, angst og søvnløshet (1). Det viste seg også å
være en LR Qi stagnasjon hos alle, som igjen vil
kunne forsterke blod xu ved at Qi ikke beveger
blodet. Konklusjonen på mine funn er derfor i samsvar med de funnene som er gjort i litteratursøk i
dette studiet.
27
Deqi0207s3-29
28-06-07
09:27
Page 28
Referanse/Litteratur
1. Maciocia Giovanni; The foundations of Chinese medicine, Churchill Livingstone, 1989, ny utgave 2005.
2. Maciocia Giovanni; Diagnosis in Chinese medicine, Churchill Livingstone, 2004
3. Flaws Bob & James Lake, MD; Chinese medical psychiatry, Blue poppy press, 2001
4. Xinnong Cheng; Chinese acupuncture and moxibustion, revised Edition 1999, Foreign Languages press.
5. Mona Skard Heier, Anne M. Wolland; Søvn og søvnforstyrrelser, Cappelen akademiske forlag, 2005
6. Peter Deadman; A Manual Of Acupuncture, Journal of Chinese Medicine Publications,
7. Fride Møller; Lærebok I Akupunktur punkter, Akupunkturhøgskolen, 2003
8. Sand, Sjaastad og Haug; Menneskets Fysiologi, Gyldendal, 2001
9. Peter A. Levine; Væk Tigeren, Helbredelse af traumer, Borgens Forlag, 1997
10. Website /www.nrk.no/programmer/tv/puls/4186073.html, Nedlastet 08.02.2007
11. Website no.wikipedia.org/wiki/Posttraumatisk_stresslidelse Nedlastet 25.02.2007
12. Website www.center-of-chinese-medicine.com/html/dk/ hvad_er_ akupunktur.html, nedlastet 26.02.2007
13. Website no.wikipedia.org/wiki/Traume, nedlastet 25.02.2007
14. Diane Poole Heller, Laurence S. Heller; Crash Course, North Atlantic Books, California 2001
15. Olav Dalland; Metode og oppgaveskriving for studenter, Gyldendal Akademisk, 2000.
16. World health organization (WHO); Proposed standard international acupuncture nomenclature,
Library cataloguing in publication data, 1991
Sheng Zhen
Healing Qigong og 6 Healing Sounds
Kurs med Master Li Jun Feng
21 – 22 juli, kl 10 - 17. Pris 1800,Scenehuset, Bogstadveien 49, Oslo
Master Li har vært leder av det kinesiske landslaget i Wushu i 15 år, han er dekan for Qigong
avdelingen på Academy of Oriental Medicine,
AOMA, Austin, USA, www.aoma.edu
Opplevelsesreiser til Egypt
Qigongkurs i Luxor
11 – 18 oktober 2007
Sheng Zhen Qigongkurs kombinert med
Egyptisk kultur og utflukter til historiske steder
For både nybegynnere og erfarne
Pris 10.500,- alt inkludert
Sertifisert SZ qigong lærer: Birgit Torkehagen
Info om begge kurs:
[email protected] | www.shengzhen.no
telefon 23 00 99 93 – 905 97 038
28