docLayout 1 (Page 1) - Høgskulen i Volda
download 
Denúncia Transcrição
Layout 1 (Page 1) - Høgskulen i Volda
NA “ For å holde de unge borte fra flasken bør KrF og de andre partiene engasjere seg i å skape attraktive kultur- og fritidstilbud. Leiar, side 2 Prøysen-dag Over hundre barn var med inn i Alf Prøysens rike på Ivar Aasen-tunet onsdag. Barna hadde både øvd på prøysenvisene og kledd seg ut. Næravisa Lokalavis for Volda og Ørsta Side 8 og 9 Nr. 6 Fredag 13. april 2007 Øvingsavis for Høgskulen i Volda – Saboterer demokratiet GRATIS Generalsekretær i Norsk redaktørforening, Nils E. Øy mener de føringene Volda kommune legger for sine ansatte er audemokratiske. Side 5 Festing, fyll og sexpress Tredjeklassingane ved Volda vidaregåande skule trur 40-50 prosent av medelevane drikk alkohol kvar helg. Dei minnast eit sterkt sex- og drikkepress allereie på ungdomsskulen, og trur mange Vi er òg på nett: unge opplever eit tilsvarande trykk i dag. Jostein Olav Vatne ved Volda lensmannskontor er likevel småkry av sunnmørs-ungdommen. Side 3 http://nernett.hivolda.no Leiar - kommentar 2 Næravisa — fredag 13. april 2007 NA Næravisa meiner Fyll som fritidssyssel Nordmenn konsumerte mer alkohol i fjor enn noensinne. Mest drikkfeldige er visstnok innbyggerne i Møre og Romsdal, meldte nylig Sunnmørsposten. Økningen i fylket vårt fra året før var på hele 7,7 prosent, noe som er mer enn det dobbelte av landsgjennomsnittet. Elevene ved Volda videregående skule er neppe blant de mest edruelige i fylket. De ungdommene Næravisa har snakket med i dagens avis, hevder nemlig at halvparten av medelevene er på galeien hver helg. Elevene mener manglende fritidstilbud er en av hovedårsakene til det eskalerende alkoholforbruket. Indremisjonen og bedehusmiljøet har tradisjonelt stått sterkere på Sunnmøre enn i resten av regionen. Motstanden mot alkohol har tidligere vært massiv i Volda, og kommunen er nok ikke blant de mest i fylket ennå. Illustrasjon: Torgeir Bull Klimakamp til besvær hovedrapporten fra D enFNsfjerde klimapanel ble offentliggjort Langfredag. Konklusjonen er ikke uventet knusende. Vi kan allerede nå se konsekvensene av de tydelige klimaendringene. Poler og isbreer smelter. Dette påvirker liv knyttet til disse økosystemene, og flora og fauna i polarområdene endres. Når isen smelter heves naturlig nok havnivået, og hele øygrupper og kystområder står i fare for å drukne. Våren kommer tidligere enn før, og vekstsesongen utvides. Fuglene trekker tidligere, og legger raskere egg. Bevisene er klare. Før sommeren skal Vinmonopolet åpne utsalg i Spinneriet i Volda, vegg i vegg med studenthuset Rokken. Vinkorkene kommer nok ikke til å sprettes sjeldnere etter dette. Paradoksalt nok synes ikke disse blinkende varsellampene å ha særlig til effekt. Hvorfor? Fordi folk har gått lei. Til tross for at miljøet utgjør en reell trussel for planeten Tellus, og alle vi som bebor den, så har vi gått lei de uttallige dommedagsprofetiene. Det har gått inflasjon i begreper som global oppvarming, klimagasser og klimaendringer. KrF har lenge kjempet mot ølutsalg i butikk og vinmonopol. Med etableringen av et poluttsalg har siste skanse i avholdsarbeidet falt. For å holde unge borte fra flasken bør KrF og de andre partiene nå engasjere seg i å skape attraktive kultur- og fritidstilbud. akket være fokuset som har blitt rettet mot miljøtrusselen, så har temaet også utviklet seg til å bli en melkeku for politikere og kjendiser. Den korteste veien til positiv profilering i dag er å stille opp på forsiden av VG, ved siden av en nyinnkjøpt el-bil, med sitatet: ”Jeg er oppriktig bekymret for planeten som våre barn og barnebarn skal vokse opp på”. Dobbeltmoralen slår mot oss som tjukk karbondioksid-gass. PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå www.presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40. T Petter Stordalen fronter en sunn og miljøvennlig hotellkjede, og leder an i miljøkampen ved å gå til innkjøp av en el-bil. Men det hjelper lite når han senere ankommer klimakonferanser i sin nye investering. Et privat jetfly. er ikke bedre. Etter å P olitikerne ha servert et tjukt stykke valgflesk om rensing av utslippene til gasskraftanlegget på Mongstad, måtte SV til slutt fire på kravet. Senest på landsstyremøtet i fjor høst besluttet SV å stå fast på kravet om rensing fra dag én. ”SV står fast på at det må stilles krav om rensing av CO2 i utslippstillatelsen for det planlagte gasskraftverket på Mongstad”. Dessverre holdt ikke dette løftet lenge. Statoil har inngått en avtale som innebærer at anlegget på Mongstad skal kunne tas i bruk i 2010. Rensingen skal ikke være på plass før i 2014. Det blir altså fire år hvor de berømte klimagassene skal få sive fritt ut i norsk luft. rammer for hvor mye CO2 hvert land har lov til å slippe ut. Ifølge beregninger vil Norge slippe ut ti millioner tonn for mye CO2 hvert år fra 2008 til 2012. Norge vil altså i denne perioden overskride Kyoto-grensen med 50 millioner tonn CO2. Dette løser Regjeringen snedig ved å kjøpe klimakvoter for 7,5 milliarder kroner. Noen få milliarder fra oljefondet brukes altså til å kjøpe klimakvoter. Klimakvoter som gir oss muligheten til å utvinne mer olje og gass. Og slik vokser oljefondet enda litt til. Livets sirkel. et er ikke rart folk blir motløse. D Selv tok jeg flyet hjem fra påskeferie. Orket ikke å ta bussen. Det tar for lang tid, og dessuten er setene ubehagelige. SV var ikke sterke nok til å stå imot Statoil. Gass er penger, og slik er den harde virkeligheten. Og nettopp derfor har folk problemer med å sette bilen hjemme. Man flyr framfor å ta toget, og gjenvinning blir det så som så med. Motivasjonen for å redde miljøet er ikke stor når staten velger penger framfor klima. PEDER OTTOSEN Men Regjeringens samvittighet blir forsøkt reddet ved kjøp av klimakvoter. Kyoto-avtalen vedtatt i 1997 satte [email protected] Ansvarleg redaktør: Vidar Eikrem, Redaktør: Andreas Nilsen Ervik Redaksjonen: Marthe Berge, Frank Hilmar Brovold, Line Brustad, Andreas Nilsen Ervik, Martin Gustafson, Sigbjørn Høidalen, Janne Helen Ingstad Juliussen, Hilde Staalesen Lilleøren, Katarina Lunde, Marianne Melgård, Linn Christin Nilsson, Ann Kristin Odden, Peder Ottosen, Iris Engen Skadal, Rune Skogheim, Sverre Øvrelid Steen, Monica Sæbø, Veronika Olsen Søum, Lars Anders Bolsø Vestad TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: [email protected]. Nærnett: [email protected] UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500. 3 Næravisa — fredag 13. april 2007 – Fylla kvar helg – Rundt 40 - 50 prosent av elevane på Volda vidaregåande skule drikk kvar helg, trur ti tredjeklassingar ved Volda vidaregåande skule. Dei fortel om eit sterkt press allereie i barneskulealder. IRIS ENGEN SKADAL [email protected] – Drikking, røyking og sex var svært vanleg allereie i ungdomsskulealderen, trur tredjeklassingane frå høvesvis Volda og Ørsta, som studerer ved skulen. Dei innrømmer at dei òg fell inn under den helgedrikkande kategorien, og skildrar eit sterkt press når det gjeld både alkohol, røyk og sex. Likevel meiner dei at det verste trykket fann stad i siste del av ungdomskulen. Seksuell debut frå 14-15 år Andreas Kiperberg har ryggdekning i ei undersøking ved skulen, når han slår fast at storparten av jentene kryssa av for 1415 år ved spørsmål om seksuell debut. Konsentrasjonen av gutane opplyste at dei venta til 16-17 års alderen. – Når vi gjekk i niande og tiande klasse var alt nytt. Særskilt jentene prata mykje om både sex og alkohol, og det var sjølvsagt eit visst press frå både eldre kjærastar og omgjevnadane. Dessutan var det mange som kledde seg veldig utfordrande, og debuterte seksuelt med alkohol i blodet, minnast gruppa. Dei reknar med at storparten av elevane vert tryggare på seg sjølve i 16 års alderen. – No gjer folk det dei føler for, stadfestar Yvonne Eliassen. – Over landssnittet Den jentedominerte klikken trur 95 prosent av elevane ved Volda v.g.s har nytt alkohol. Dette DRIKKEPRESS: Gjengen frå Volda vidaregåande skule innrømmer at det vert mykje festing. F.v. Andreas Kiperberg, Marit Skaar, Yvonne Eliassen, Emilia Ragnarsdottir, Marita Bjerkvik, Aina England, Karoline Mo, Karen Røed, og Karoline Velle. Bak: Marita Bjerkvik. Foto: Iris Engen Skadal talet er mykje høgare enn kva forskar Hilde Pape ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning (Sirius) har avdekka. I ei undersøking av til saman 91 ungdoms- og vidaregåande skular, konkluderer ho nemleg med at 61 prosent av vidaregåandeelevar har drukke alkoholhaldig drikke. Elevane tviler ikkje på at sunnmørsbygdene utmerkar seg på drikkefronten, og legg litt av skulda på studentane ved Høgskulen i Volda. Verst i Ørsta – Det er så mykje liv i Volda når studentane går ut i helgene. Dei trekk med seg mange lokale ungdommar, berre ved å vere her, seier Marita Bjerkvik. Venene er likevel samde i at det er meir bråk og fyll i Ørsta. Som ein annan faktor, trekk elevane fram eit mangelfullt Pause for Volda Online Volda Online vil bli holdt i drift fram til juni, men etter det forlater redaktør og journalist Kjell Arne Steinsvik Volda til fordel for det store utland. – Planen er å haike gjennom hele Europa, men vi får se hvordan det går. Nettstedet tilbyr lokale nyheter og boltreplass for de som ønsker å uttrykke seg om saker i nærmiljøet. Omlag 750 unike bru- kere er innom siden hver dag, men siden kommer altså til å bli lagt ned mens Steinsvik er ute å reiser. Han er nemlig den eneste som driver siden, og ser på det som et interessant hobbyprosjekt. Nettstedet kommer trolig til å fortsette når Steinsvik kommer tilbake, men når det blir er foreløpig uklart. fritidstilbod i tettstaden. – Foreldra godtek vanane – Det er ikkje anna å finne på i helgene. Dessutan er det kjekt og sosialt å drikke, forklarer gruppa, som slår seg laus på både Rokken, Cafè France og Rust. Og sjølv om gjengen fastslår at dei sjeldan får alkoholforsyningar med heimafrå, er dei fleste foreldra klar over drikkevanane. – Mange eldre er villige til å lange både sprit og øl. Unge jenter drikk ofte det første, medan gutane held seg til Tuborg og Hansa. Jostein Olav Vatne ved Volda lensmannskontor har derimot merka lite til dei såkalla utagerande festvanane. – Dei unge i Volda oppfører seg eksemplarisk. Vi er nesten litt småkry, fortel han. To tusen vil ha Rotsethornveg Underskriftskampanja for veg opp til Rotsethornet har no fått støtte frå over to tusen personar. Det var i sommar ei gruppe privatpersonar starta kampanja for å få til ein veg som skal gjere det mogleg for alle å nå toppen på det kjente sentrumsfjellet i Volda. Grunneigarane i området skal på synfaring i mai skriv Nærnett. Marit Skaar, Andreas Kiperberg og Emilia Ragnarsdottir går på Volda vidaregåande skule. Ikke spillforbud i Volda Ordfører Raghild Aarflot Kalland ønsker ikke å forby spilleautomater i Volda – Forbyr vi dette, kan det komme andre spill som er trasigere å forholde seg til mener hun. Kalland trekker også inn den ustabile politiske situasjonen som grunn til å ikke innføre et forbud enda. – Skal vi ha fire år med auto- mat og fire år uten automat? Undrer Kalland. Varaordfører Gunnar Strøm ser også på temaet som vanskelig, men ser ikke bort fra at saken kan komme opp i kommunestyret om ikke lenge. – Formannskapet ble for ett år siden enige om å se nærmere på saken når EFTA-dommen var klar. Den tiden er kommet nå. 4 Næravisa — fredag 13. april 2007 Økt rutetilbud på Hovden Foto: Janne Helen Juliussen Når Eiksundsambandet står ferdig denne høsten, forventes det flere flypassasjerer til Hovden. Dette betyr oppgradering av flyplassen og flere rutetilbud. JANNE HELEN JULIUSSEN [email protected] Folk fra Fosnavåg, Hareid, Ulstein og de andre ytre kommunene kommer nå antakeligvis til å reise fra Hovden framfor Vigra når Eiksundsambandet står ferdig. Dette betyr flere passasjerer, og Hovden må derfor oppgraderes. – Vi begynner utbygging av rullebanen i mai. Nå er den 860 meter lang, og når den står fer- dig i oktober vil den være 1190 meter, forteller lufthavnsjef Arne Ullaland. – Betyr dette at dere vil ta ned større fly til flyplassen for å øke kapasiteten? – Nei, flyene blir de samme. Sjef for Widerøes kortbaneruter, Christian Skaug, forteller at Widerøe nå er i dialog med næringslivet i Ørsta og Volda om utvidelsen av både flyplassen og rutetilbudet. – Et fly av typen De Havilland DHC-8 tar 39 passasjerer. Slik det er i dag, deler vi med Sogndal og Sandane, og får 13 seter på hver flyplass. Ved å få et eget fly tredobles dermed kapasiteten, og da trengs det foreløpig ikke større fly, forteller Skaug. Ingen konkrete planer Det foreligger ingen konkrete planer for rutetilbudet enda, men Widerøe vil få avklart dette så fort som mulig. – Vi prøver nå å kartlegge behovet der oppe. Vi ønsker å se på produktet vårt og vil sette inn mer kapasitet der det er behov, sier Skaug. Eiksundsambandet er ferdig i løpet av høsten, og Skaug lover at det ikke skal ta lang tid å få avklart hva som skjer med rutetilbudet til og fra Hovden. – Vi må være kjapt ute med å ta en avgjørelse. Det er mye som skal på plass, blant annet er det snakk om å sette opp flybusser og å bygge ut parkeringsplassen på Hovden. Dette er ting som tar tid, forteller Skaug til Næravisa. På jumboplass i trygghet I fjor kom Hovden dårlig ut i en oversikt over de tryggeste luft- havnene i Norge. I denne rapporten het det at det var: ”Særleg bratt manuell innflyging med sirkling. Mangelfulle sirklingslys og tidleg skarp sving etter take-off”. Hovden hører til de flyplassene som pilotene må inspisere først før de selv kan lande der. Lufthavnsjef Arne Ullaland sier at disse problemene nå skal utbedres. – Vi holder på å gjøre en kjempejobb i forhold til sikkerheten nå. Rullebanen blir som sagt lengre, med større sikkerhetssoner. I tillegg holder vi på å utbedre det visuelle, blant annet lysene, forteller Ullaland. Farlig sving opp til sykehuset Fotgjengere Svingen ved Veien brukes av privatbiler så Sjukehusveien og vel som varetransporter, trailere Systerveien i Volda er og ikke minst ambulanser. for smal til at to biler Svingen i krysset Sjukehusveien og Systerveien er uoversiktlig, kan passere hverandre og uten fortau for fotgjengere. Mange studenter bor i området i problemfritt. Likevel rundt Kårstadveien, og går er dette ambulansenes og langs Sjukehusveien for å mest brukte utrykkomme seg hjem. Biler må da vike for fotgjengere som ikke ningsvei. MARTIN GUSTAFSON [email protected] – Den er ganske jævlig, den svingen der, kommenterer en av ambulansesjåførene kort. Svingen i Sjukehusvegen / Systervegen på veien opp til Volda sykehus er såpass smal at biler har vansker med å passere hverandre. Ambulanser under uttrykning bruker denne veien i ni av ti uttrykninger for å komme til og fra sykehuset. har noen andre steder å gå enn på veiskulderen. Samtidig er en stor hekk i Nytunveien med på å skjerme for trafikk som kommer ut i Sjukehusveien, noe som ifølge personell ved sykehuset har medført flere sammenstøt mellom biler tidligere. Risikabelt for pasienter Innkjøringen til akuttmottaket via Kårstadveien er full av hull og ujevnheter. Ambulansesjåførene har uttrykt at dette ikke er bra når man skal TRANGT: Ikke mye rom for manøvrering i svingen opp mot Volda sjukehus. frakte pasienter med for eksempel rygg- eller nakkeskader. - Vi som har kjørt her i noen år kjenner veien, så for oss er det stort sett bare irriterende. Vi klarer å unngå de verste hullene. Verre blir det da for dem som skal transportere pasienter til Volda, men ikke kjenner vegen, sier en av de andre ambulansesjåførene. Alternative ruter går via Heltneveien, men dette blir en lenger vei å kjøre. Ambulansene er utstyrt med fjernkontroller for å få opp bommer langs andre veier til sjukehuset, men dette er ikke gunstig tidsmessig. Kommunalteknisk avdeling var ikke tilgjengelig for kommentar. 5 Næravisa — fredag 13. april 2007 Får tøff motstand i cupen Mandag møter 3. divisjonslaget til Volda fjorårets avdelingsvinner Skarbøvik i første kvalifiseringsrunde til NM. – Vi skal bite godt fra oss, lover trener Kim Bjørge. Skarbøvik vant serien i fjor med solid margin, og voldatreneren vet at det er et godt lag de møter borte på Hessa kunstgressbbane. – De har et veldig komplett fotballag som er bra trent. I tillegg har de en stall som er både jevn og god, forteller Bjørge. Han mener likevel Volda er godt forberedt til kampen, og er sikker på at de vil yte sterk motstand. Treneren sier at de selvsagt vil nå så langt som mulig, også med tanke på den økonomiske gevinsten hvis de når første runde i NM. Før det må de spille to kvalifiseringsrunder, men generalprøven før kampen mot Skarbøvik var alt annet enn overbevisende. Bjørge var ikke særlig fornøyd etter mandagskampen mot Nordfjordeid, da de tapte 0-2 borte. – Det kunne virke som en del av spillerne ennå var prega av litt påskemodus, men alt i alt gjorde vi en grei kamp bortsett fra at vi ikke klarte å score mål. Når det gjelder cupkampen poengterer han at det ikke spiller noen stor rolle hvem de møter, siden man uansett må kunne slå gode lag for å gjøre det bra. I serien i fjor vant Volda og Skarbøvik et oppgjør hver med ett mål. Voldajenter i volley-NM I likhet med Voldas U-16 guttelag, har også U-16 jentene kvalifisert seg for NM i volleyball. – Vi kvalifiserte oss akkurat ikke til U-16 NM, men deltok på sonemesterskapet for U17. Der kom vi på fjerdeplass, og det holdt såvidt, forteller trener Geir Humberset. I NM i Kristiansund 27.-29. april møter jentene Tromsø og Kolberg i gruppespillet. Trener Humberset forventer tøff motstand mot jenter som er ett år eldre, men håper mesterskapet kan være en smakebit som motiverer for videre satsing. – Vi har trent godt frem mot turneringa, og har fått med en viktig forsterkning i ‘90 modell Ida Standal, sier han – En hån mot demokratiet Nils E. Øy i Norsk redaktørforening slakter Volda kommunes retningslinjer for mediekontakt. Kommuneledelsen er sterkt uenig. FRANK BROVOLD [email protected] SVERRE STEEN [email protected] – Retningslinjene er overhodet ikke i strid med ytringsfriheten, sier administrasjonssjefen i Volda kommune, Jarle B. Krumsvik. Arrogansen vedvarer Som for to år siden blir dette standpunktet møtt med vantro av fagpersoner innen pressen. Blant andre generalsekretæren i Norsk redaktørforening, Nils E. Øy, er kategorisk i sine uttalelser. – Dette fremstår som ren sabotasje av demokratiet, og jeg kan ikke fatte at disse retningslinjene ikke er blitt endret. For meg fremstår dette som usedvanlig arrogant, og rett og slett en hån mot demokratiet. Presseforbundet reagerer Han får full støtte fra juridisk rådgiver i Norsk presseforbund, Kristine Holm. Hun slakter retningslinjene som ble vedtatt av kommunestyret i 2005. – Vedtaket som er gjort er arrogant overfor innbyggerne i Volda. Det begrenser ytringsfri- heten og motarbeider demokratiet, sier Holm til Nærnett. – Dessuten følger det av ytringsfriheten at en offentlig ansatt må kunne uttale seg kritisk til vedtak innenfor sitt eget fagområde eller egen arbeidsplass som deltagende i samfunnsdebatten. At fagfolk kan delta i debatten er et viktig bidrag til demokratiet og til opplæring av samfunnsborgere i ulike saker. Punkt fem i retningslinjene blir dermed også et inngrep i den ansattes ytringsfrihet og et inngrep i en opplyst samfunnsdebatt, mener Holm. sine tolkninger. – Saken har vært diskutert her også, men vi har ikke sett behovet for spesielle regler angående dette. Vanligvis bør de ansatte rådføre seg med sine overordnede dersom det angår deres eget arbeidsfelt, men det er klart at man må få lov å ytre seg selv om man er ansatt i en kommune, mener hun. Motstridende Krumsvik avviser på sin side at kommunene sine retningslinjer legger bånd på de ansatte. – De ansatte i Volda kommune har full ytringsfrihet, retningslinjene begrenser ikke dette på noen måte, kommenterer han. Han forteller videre at Volda ikke er spesielle i så henseende, og at mange andre kommuner har lignende retningslinjer. Bakgrunnen for kritikken har blant annet vært at de ulike punktene i retningslinjene er motstridende. I det første punktet sies det at man skal etterstrebe åpenhet i kontakt med media. Samtidig tilsier punktene fire, fem og syv at dette ikke er tilfellet. Her skiller man skarpt mellom rollen som privatperson og kommuneansatt, samt at de i klartekst instruerer de ansatte om å ikke svare på leserbrev i avisene. Det virker altså som at lojaliteten til arbeidsgiver går foran den enkeltes rett til å delta i den offentlige debatten. Uproblematisk i Ørsta Blir ikke endret I Ørsta har de ansatte i kommunen ingen nedfelte retningslinjer for mediekontakt. Lønns- og personalsjef Randi Aarset synes Volda virker ganske strenge i Kristine Holm mener Volda kommune må utarbeide nye retningslinjer. – Kommunen kan få hjelp, for eksempel fra oss, til å utforme Avviser kritikken FAKSIMILE: et regelverk. Det må være i de folkevalgtes interesse å ha et regelverk som ikke motarbeider demokratiet og strider med gjeldende regelverk, sier hun. Både Krumsvik og Volda-ordfører Ragnhild Aarflot Kalland sier at disse retningslinjene ble vedtatt i god tro. Selv om retningslinjene møter ny kritikk, ser det ikke ut til at de endres med de første. – Vi får ha en dialog i kommunen først, sier Aarflot Kalland, og legger til at intensjonen aldri har vært å begrense ytringsfriheten til de ansatte. KRITISK: Nils E. Øy kritiserer Volda kommune 6 Næravisa — fredag 13. april 2007 FORVENTNINGSFULLE: Geir Egil Eiksund (18) og Hege Bjørkedal (18) har lagt planar for det komande haustsemesteret Målretta ungdom Hege Bjørkedal er ei av dei mange som har valt å søke høgare utdanning i vår, Geir Egil Eiksund vel heller å tilbringe hausten på folkehøgskule. MONICA SÆBØ [email protected] Fram til 16. april og fristen for å søke gjennom Samordna opptak går ut, slit fleire ungdommar på dei ulike vidaregåande skulane med å finne vegen dei skal velje vidare. Næravisa møtte to elevar ved Volda vidaregåande skule som fortalte om kva planar dei hadde for den komande hausten. Dramainteressert Geir Egil Eiksund (18), som går allmennlinja i Volda, fell inn i rekka av dei mange som i år vel å søke folkehøgskule i staden for å byrje på høgare utdanning. Han har søkt seg til Fredtun folkehøgskule i Stavern, der han skal gå teaterlinja. – Eg kjenner mange som har gått der og det er vel i grunn difor eg valde akkurat denne folkehøgskulen, seier han. – Han skal bli med i Hotel Cæsar, seier Hege Bjørkedal som går Media og kommunikasjonslinja, og ler. – Hotel Cæsar, faktisk, svarar Geir Egil, og stiller seg tvilande til det. – Nei, det er ikkje akkurat det som er det store målet, seier han. – Eg har eigentleg ikkje noko mål med å gå teaterlinja, anna enn at eg synes det er veldig kjekt å drive med teater. Men eg trur eigentleg det vert kjekt med folkehøgskule uansett kva linje ein går, fortel han. til å gå på journalistikk, men det kjem eg ikkje inn på. – Fysioterapi har eg òg vurdert, men der er det òg ganske høgt snitt, seier ho. Kvifor vil du gå på fysioterapi? – Det er eigentleg noko eg har kome på det siste året. Eg er veldig glad i fysisk aktivitet og synes det er gøy å lære om korleis kroppen fungerer, seier Hege som spelar handball på fritida. Kvifor Bergen ikkje er med på skulelista, forklarar ho med at lysta til å reise dit ikkje har vore særskilt stor. – Alle frå Volda fer til Bergen. Eg har ikkje lyst til å møte berre voldingar der eg kjem, seier ho. Forventningar Mange mogelegheiter På spørsmål om kva ho skal gjere til neste år, svarar Hege at ho har søkt på fleire høgskular rundt om i landet, mellom anna Oslo, Trondheim, Lillehammer og Volda. – I Oslo har eg søkt fysioterapi og i Trondheim har eg søkt medievitskap og engelsk, trur eg då. Eg hugsar ikkje heilt. Eg har berre søkt på mykje rart for å vere sikra, føyer Hege til og smiler. Kva har du mest lyst til? – Eg har eigentleg veldig lyst Kva forventningar har du til det å gå på høgskule? – Eg prøver eigentleg å ha så få forventningar som mogeleg. Men eg har nokre venner som går på høgskulen og dei seier at det ikkje er så travelt der. På vidaregåande har vi jo prøver kvar veke, medan det verkar som om ein på høgskulen får meir oppgåvearbeid. – Eg tenkjer at det kanskje vert ein betre måte å studere på. Ein får fordjupe seg i det ein vil på eit høgare nivå, seier Hege – Og kanskje ting vert litt meir relevant, skyt Geir Egil inn, for på allmenn, der skal du jo lære alt. Det kan godt være det heng saman, men det kan vere vanskeleg å sjå samanhengen, meiner han. – Det som nok vert kjekt med å gå på høgskule eller universitet, er at alt i utganspunktet skal vere i relasjon med det ein har valt seg inn på. Òg i tillegg så er ein jo interessert i det ein vel, og då må det jo verre kjekkare, seier han. Folkehøgskuleboom Er det noko grunn til at du ikkje vel folkehøgskule? – Eg er ikkje negativ til folkehøgskule, det er ikkje det. Men eg ser ikkje på meg sjølv som ein person som hadde hatt utbytte av det i det heile tatt, fortel Hege. – Det kostar jo òg ganske mykje. Om eg hadde byrja på folkehøgskule, trur eg òg at eg hadde dette heilt av det å studere. – Eg trur det er ein verdi i det, eg trur ein kan vekse mykje det året ein tek på folkehøgskule seier Geir Egil. – Ein vert kjend med folk med same interesser, frå ulike kantar av landet, og det trur eg blir bra. Det er godt å få eit år å modnast på, og eit år med pause frå stu- die, seier han. Kvifor trur dykk det er så mange som vel folkehøgskule? – Eg trur folk er lei av å tenkje på karakterar og sånt press, og at dei berre har lyst til å ha det gøy, seier Hege. – Det er kanskje litt ”in”, seier Geir Egil. – Eg har høyrt at det er veldig høge søkartal i år. Det høyres no veldig kjekt ut òg, seier han med eit smil. Stor søkarpågang Møre Folkehøgskule i Ørsta har plass til 93 elevar, og desse plassane vart fylde og det allereie i februar. –Vi har hatt full skule dei siste åra, men aldri så tidleg, seier lærar ved folkehøgskulen Kjell Tore Aarstad. Tal frå statistisk sentralbyrå viser at det i 2006 var omlag 9600 personar som søkte seg til folkehøgskular i Noreg. I alt var 544 av desse søkarane frå Møre og Romsdal. Dei fleste som søkte seg til folkehøgskule var nittenåringar 7 Næravisa — fredag 13. april 2007 Håper på giverglede De borgerlige konfirmantene satser på gavmilde sunnmøringer når de torsdag samler inn penger til Frihetsaksjonen 2007. VERONIKA SØUM [email protected] – Vi håper på fulle bøsser, sier konfirmant Vegard Flo Ervik. Sammen med Gaute Myhren Kornberg og sytten andre medkonfirmanter, kommer han til å banke på dørene til folk på torsdagen. – Jeg har båret bøsse mange ganger før for basarer og sånn, så det er ikke noe problem, smiler Gaute og legger til at han synes Frihetsaksjon er et veldig bra tiltak. – Jeg hadde ikke kommet noen vei uten å kunne lese og skrive, forklarer han. Tempelprostituerte Pengene går til et område i India som heter Andhra Pradesh. Mange familier føler seg tvunge til å ofre døtrene sine til det lokale templet. – Ofringa skjer når jentene er kommet i puberteten, og i templet blir de utnytta seksuelt av prestene. – Dette ble forbudt i 1988, men likevel så skjer det, kommenterer Vegard. – Kvinnene som har opplevd dette sliter med å få seg et liv etterpå, bemerker gruppeleder Nickolass Jensen. Sammen med kollega Lisbeth Hoggen Totland holder han forberedelseskveld for konfirmantene. – De pengene vi får inn går til skoler og krisesentre for tidligere prostituerte slik at de kan få seg en utdannelse, utdyper Nickolass. Frivillig Konfirmantene er ikke nødt til å være med på aksjonen, men det har vist seg at det er givende å delta i en slik type solidaritetsarbeid. Og Nickolass er ikke i tvil om at det kommer til å gå bra med innsamlinga. – De er tøffe disse her, sier han og peker utover rommet der konfirmantene forbereder seg. Han forklarer konfirmantene at Ørsta og Volda tidligere har hatt lave tall på denne innsamlinga. – Det er fordi sunnmøringer er grådige og griske, kommer det fra en av dem. Det diskuteres om det er andre måter å samle inn penger på enn bøssebæring. Ei foreslår å ta betalt for å gi klemmer. – Skal du selge kroppen din Solveig?, ler Lisbeth. De andre konfirmantene ler med, men KLARE FOR INNSAMLING: Gaute Myhren Kornberg (t.v.) og Vegard Flo Ervik er godt forberedt til Frihetsaksjonen 2007 på torsdag. Foto: Marthe Berge ingen kommer med andre forslag. Håper på godvilje Gaute og Vegard har fått bøsser, t-skjorter, brosjyrer og klistrelapper. De er klare til å gå rundt i nabolaget for å samle inn. – Vi håper at folk viser gode sider og ikke slenger med døra, sier Vegard. Venner og familie på Vanylven og Folkestad kan vente seg et besøk fra guttene. – Folkestad er ikke ei stor bygd, så jeg kjenner mange, sier Gaute og Vegard legger til at han også vil gå i nærområdet hjemme på Orheim. – Jeg skal komme innom så mange jeg kan, lover han. Søker støtte til nærmiljøsentral Kultur- og kirkedepartementet har satt av midler til opprettelse av 15 nye nærmiljøsentraler. Et samarbeid av lokale organisasjoner har søkt om å få en slik sentral til Ørsta. MARTIN GUSTAFSON [email protected] HÅPER PÅ STØTTE: Steinar Sætre er kontaktperson og sekretær for interimstyret ved kirkekontoret i Ørsta. – Nærmiljøsentralen skal favne om organisasjoner som gjør frivillig arbeide, og målet er å legge til rette for et aktivt nærmiljø. Vi vil invitere til nytenkning og vil gi høve for folk som i dag ikke er medlem i noe frivillig organisasjon, til å kunne delta, sier kontaktperson og sekretær for interimsstyret, Steinar Sætre. I praksis betyr dette at en slik nærmiljøsentral skal fungere som en kontakt for dem som ønsker å hjelpe, samt hjelpe til med å koordinere frivillig arbeid der det trengs. Sætre legger ikke skjul på at dette foreløpig er en sak på papiret. – Det skulle vært avgjort før påske om vi får tilskudd, men departementet har ikke gitt oss noen tilbakemelding eller dato enda. Vi håper naturligvis på det beste. Det nevnes i søknaden at både ordfører og oppvekst- og kultursjef i Ørsta kommune er positivt innstilte til tiltaket, og vil se til at kommunen gir tilskudd til sentralen. Tilknyttet kirkekontoret I søknaden til departementet er målene at nærmiljøsentralen skal arbeide i det overlappende feltet mellom humanitært arbeid, diakonalt arbeid og brukerorganisasjoners medlemstjenester. Til daglig er Sætre kirkeverge i Ørsta. Om nærmiljøsentralen kommer i stand vil kontorene til sentralen bli tilknyttet kirkekontoret. – Denne tilknytningen har kun praktiske hensyn. Sentralen skal bli lettere å drive med tanke på bemanning, samt at vi kan ta i bruk allerede eksisterende datasystemer, påpeker han. Han forteller at samarbeidsgrup- pen allerede har vært i kontakt med det lokale næringslivet for å ordne lokaler, og håper på noe sentrumsnært. – Noe i nærheten av der folk oppholder seg gjør det enklere for folk å stikke innom. Sætre mener dette vil være med på å senke terskelen for å ta kontakt for dem som er interesserte, men som ikke føler seg i målgruppa for frivillig arbeid. Ønsker samarbeid Sætre tenker seg et samarbeid mellom helseforetak og kommune. – Vi ønsker å kunne tilby hjelp til dem som trenger det. Det kan være å støtte opp om styre og stell i de allerede eksisterende frivillige organisasjonene i form av kurs og veiledning så vel som mer direkte hjelp til dem som trenger det. Tanken er bredde, sier Sætre. 8 Næravisa — fredag 13. april 2007 Og katta maler som KATTER MED GODT HUMØR Blåveis, kattunger, Lille Måltrost og Harefrøken vrimlet rundt på scenen under Prøysenforestillingen på Aasen-tunet onsdag. LYSE-LYSERØD PÅ SNUTEN: Helene Harefrøken – Jeg kan gjøre dette nesten hver dag, jeg, forteller Lizzy Mo Vatn (6) bak scenen. Hun har nettopp gjort sin tolkning av katten Baldrian fra Prøysenvisa Marte og Baldrian. Sammen med kattemakker Anne Sofie Eikem (6) puster hun ut mellom de to forestillingene. – Prøysen var han som laget sanger om Harefrøken og Teskjekjerringa. Men den fineste sangen er om måltrosten, forklarer Lizzy. To år med Prøysen Barnehagen Barnas Vel i Ørsta har i over to år sunget Prøysenviser og lest historier om Teskjekjerringa. Til forestillingen hadde de invitert seksten andre barnehager i Volda og Ørsta til å bli med å synge sammen med Alf Prøysens datter, Elin Prøysen, og hennes mann, Egil Johansson. – Vi har øvd på sanger og fortalt historier av Prøysen i to år nå, og det er fantastisk at vi kan avslutte med en konsert sammen med Elin og Egil her på Aasentunet, sier bestyrer i Barnas Vel, Ida Brudevoll. – Barna har kost seg med Prøysenstundene vi har hatt i barnehagen. Vi ser ofte at de leker med karakterene fra visene og historiene vi har jobbet med, forteller hun. Best å være liten Det var flere av Prøysens karakterer som dukket opp under forestillingen. Helene Harefrøken og Jeger Bom-Bom 9 Næravisa — fredag 13. april 2007 aldri før SOLTRALL: Blåveis og Sola farget forestillingen. TO GODE VENNER: Lizzy (med ryggen til) og Marte i rollene som Baldrian og Marte. R: Lizzy Mo Vatn (til venstre) og Anne Sofie Eikem var ivrige pusekatter. bidro med energisk dramatisering av visa om harefrøkenen. Lille Måltrost var en uforglemmelig solist på refrenget til sangen om den travle fuglemammaen. To blåveiser yret rundt på scenen, og ga farge til allsangen. – Noen ganger er det best å være liten, smiler Egil Johansson. Sammen med barna hoppet han opp og ned mens de sang ”hompetitten, hompetatten” av full hals for femte gang. Godt forberedt Over hundre barn var med på den første forestillingen. De hadde forberedt seg godt på Prøysens gamle slagere. – Hvem er det som er brun over og grå under, spør Egil. – Helene Harefrøken, jubler barna. – Kan dere baksnakkevendt, lurer Egil på. – Bakvendtland, roper en lys stemme i salen. Elin Prøysen er imponert over hvor mye barna har trent på sangene, og sier det er lettere å fange barnas oppmerksomhet underveis når de kjenner til innholdet i forestillingen. – Det var så gøy å komme hit når alle barna hadde øvd så mye på forhånd. De sang med på de fleste sangene, og det gjorde det lettere for oss, forklarer hun. – Det er veldig utfordrende å jobbe med så små barn. Men heldigvis er Egil flink til å tulle og tøyse, og det er de små barna med på, sier hun. Ida Brudevoll sier at de ønsker å fortsette med å fortelle Prøysen i barnehagen framover også. – Vi ønsket en konsert som kunne runde av en lang periode med Prøysen, men vi vil nok fortsette å synge visene hans, og så må vi nok fortelle mer om Teskjekjerringa, smiler hun. TEKST: MARTHE BERGE [email protected] FOTO: VERONIKA SØUM [email protected] TØFF JEGER: Oliver Kleppe forestilte Jeger Bom-Bom som jakter på Helene Harefrøken. 10 Næravisa — fredag 13. april 2007 KFUM Voldas U-16-lag er rangert som tredje best i Norge foran NM i volleyball Unge håp til NM Guttene på KFUM Voldas U-16 lag har ikke tapt et eneste sett i seriespillet. Snart skal de til NM for både U-16 og U-17 lag for å møte motstand. OUTSIDERE: I NM kommer voldaguttene til å utfordre spillere som er både to og tre år eldre enn dem . Selv gleder de seg til å endelig få litt motstand Foto: Gunnar Wangen RUNE SKOGHEIM [email protected] – Vi har spillere som er gode teknisk og har trent jevnt og godt i sesongen. Det er en fin miks mellom talent og trening, konstaterer trener Jarle Bae. Laget er vant til å spille mot eldre spillere, noe som også blir tilfelle i NM. Bae forventer tøff motstand, men tror laget har en god sjanse om de spiller på sitt beste. – I vår egen årsklasse vil jeg tro vi kanskje er landets beste, sier han. I U-16 NM møter de stort sett gutter født i ’91, mens de selv har spillere fra ’92 og ’93. Revansjesugne I løpet av sesongen anslår treneren at de har spilt mellom 110 og 120 kamper, der de ved siden av serien har fått matchtrening mot blant annet Voldas 2.divisjonslag for herrer og studentidrettslaget VSI. – Selv om det blir en del tap, får laget bra kamptrening og noe å strekke seg etter. Det er ikke bare positivt å være så suverene i seriespillet som vi har vært, innrømmer Bae. Men i vinterens Blindheim cup måtte voldaguttene gi tapt i finalen mot oslolaget Koll, men de håper det blir mulighet for revansje i NM. – Det er greit å være outsidere i et NM, vi er de minste og det er alltid pinlig å tape mot de som er yngre. Dette prøver vi å spille bevisst på som utfordrere, forteller treneren. Volda har likevel et visst rykte å ta vare på etter at de vant sitt sonemesterskap i Førde, som er en rangeringsturnering for hele landet. Sammenlignet med andre landsdeler havnet de på en tredjeplass nasjonalt, bak Koll og Eidfjord i Hordaland. Streng disiplin Trives som outsidere Selv om det kan bli tøffe kamper mot lag som er både eldre, sterkere og høyere, tror Bae det kan slå begge veier å være yngst i klassen. Selv om seriespillet er over, trener laget for fullt og forbereder seg seriøst til sesongens største begivenheter. U-16 NM spilles i Førde 20.-22. april, U-17 NM er i Kristiansund helga etter. SAMMENSVEISET: Lagbrølet må øves inn, også på trening. – Guttene på laget fikk beskjed om å ikke snu døgnet i påska ved å sitte oppe til langt på natt på for eksempel dataparty. I tillegg har de fått forbud mot å være med på harde fysiske aktiviteter frem mot NM, sier trener Bae. De har også innført armhevinger som straff for unødvendige feil på trening, men det mener han guttene synes er litt artig, i tillegg til at de blir sterkere. – Dette er små ting som kan få marginene på vår side. De har jo lagt ned mye arbeid i å nå så langt, presiserer volleyballtreneren. I oktober drar de til Latvia på treningsleir, der regner treneren med nivået er høyere enn i Norge. Men etter de hjemlige resultatene å dømme skulle ikke det være avskrekkende for volleygjengen fra Volda. Latvia til høsten KLAR FOR NM: Sigurd Festøy er 15 år og trener også med herrelaget til Volda. Han synes laget hans, KFUM U-16, er bra teknisk og har god spilleforståelse. – Vi forventa å dominere serien, men på NM blir det nok flere jevne kamper, sier talentet. Laget har ikke tenkt å ligge lenge på latsiden etter NM heller. Jarle Bae forteller at de også kommer til å trene målrettet i sommerferien. – Det kommer nok til å bli en del grunntrening, vi vil trene mye på spenst og hurtighet utenom sesongen, sier han. LEGGER: Trener Jarle Bae hjelper gjerne til med opplegg og instruksjoner underveis. 11 Næravisa — fredag 13. april 2007 Landslagsjentene kommer til Volda Marit Breivik og A-landslaget i håndball skal ha treningssamling og håndballskole i Volda 21-24. mai. – En drøm å få dem hit, sier styreleder Arild Bakke i VTI håndball. LARS ANDERS VESTAD [email protected] Landslaget skulle egentlig komme på samling i Volda i fjor, men var nødt til å utsette treningsoppholdet av ulike grunner. Nå er derimot datoen satt, og styreleder Arild Bakke ser fram til å få besøk av håndballeliten. Viktig Dette er utrolig viktig for den lokale håndballen. På denne måten får spillerne fra Volda og Ørsta se hva som kreves for å spille på dette nivået. Spillerne er utrolig positiv til denne samlingen, og gleder seg stort, sier han. Bakke forteller videre at de mest etablerte stjernene på laget ikke vil være til stede. I stedet vil det være en samling hvor talentene som er i ferd med å spille seg inn på landslaget får vise seg frem. – Det er i hovedsak generasjonen mellom 18 og 20 år som skal delta. Dette er en fordel for spillerne våre, da noen av dem er på samme alder og ser hva som må til for å lykkes. Dersom en stjerne som Gro Hammerseng kom, ville nok nivået på hennes spill virket litt uoppnåelig for de fleste, sier han. Håndballskole Samlingen starter mandag 21. mai med håndballskole for 1618-årsgjengen, og videre vil landslaget ha to treninger daglig. – I tillegg til håndballskolen, skal de selv ha trening på kvelden. Tirsdag og onsdag skal de trene både håndball og styrke, forklarer styrelederen. sjonslaget sitt, sier Bakke. Opprykkskamp Trenger motstand I helgen kan håndballen i Volda og Ørsta få et nytt løft. Da skal damelaget spille opprykkskamper i Idrettens Hus i Molde mot Åfjord, Selbu 2 og Molde. – Det blir en spennende helg. Både Molde og Åfjord er andredivisjonslag, så vi kommer til å få noen tøffe kamper. Det vil også bli interessant å se hvilket lag Selbu stiller med. De har store ambisjoner om å rykke opp, og det er godt mulig de tar med seg spillere fra førstedivi- Ifølge Bakke har Volda/Ørsta trent hardt de siste ukene, og har sterk tro på at de kan rykke opp. – Det er utrolig viktig for spillerne å få bedre matching enn hva som har vært tilfelle i år. I mange av kampene vi har spilt har vi vunnet med 20-30 mål, og i en enkelt kamp scoret vi faktisk 64 mål. Vi trenger rett og slett jevnere matching, slik at spillerne får utvikle seg ytterligere, sier han. Rokken feirer to med stil Om ni dager fyller Rokken to år, og feiringen tok til allerede i går. Da fikk et fullsatt studenthus oppleve hiphop-guruene Public Enemy. SVERRE Ø. STEEN [email protected] JANNE HELEN JULIUSSEN [email protected] Festen fortsetter i kveld med BigBang, samme band som fikk æren av å åpne huset for to år siden. 23. april kan de rockehungrige i Volda og omegn skue 80-tallsheltene i W.A.S.P. Det hersker ingen tvil om at Rokken vet å feire seg selv. – Knall konsertår – Det siste året har vært knall når det gjelder konserter, sier bookingansvarlig Mari Rustøy. – Vi har opparbeidet oss et solid og godt rykte de to årene vi har vært i drift. Volda har blitt et naturlig stoppested for artister på veien mellom Trondheim og Bergen, forteller hun. At de kan stille med to så sterke navn, underbygger påstanden om at Rokken har skaffet seg et særdeles godt navn blant artister og management. Public Enemy fikk de mer eller mindre servert på et sølvfat. Først på turnelisten – Managementet til Public Enemy tok kontakt med oss, og det var et tilbud vi rett og slett ikke kunne takke nei til. Dessuten er vi først på turnelisten deres i Norge, forteller Rustøy. Det blir en solid bursdagsfeiring, for den første musikklegenden rekker nesten ikke å dra fra Volda før den neste kommer. – W.A.S.P. blir legendarisk, lover arrangementansvarlig Camilla Vik, før hun fortsetter: – Dette blir ikke bare en konsert, det skrives faktisk historie i lille Volda. Jeg gleder meg helt inn i grasrota! – Store band er kjent for å ha høye krav. Hvordan er det med de som nå gjester bygda? – De vil ha en ren backstage og en varm middag, og har egentlig ikke større krav enn andre artister, sier Rustøy. De har et godt samarbeid med BURSDAGSFEIRING: Mari Rustøy og Camilla Vik sier seg fornøyde med årets Rokkenprogram, og lover en flott feiring av studenthusets toårsdag. Rust, og jobber for at folk fra både Ørsta og Volda skal ha et godt konserttilbud på hjemstedet sitt. Noe for enhver smak Målet er å ha en god balanse av gammelt og nytt, og at det skal være noe for enhver smak. Det synes jentene de har klart bra. – Vi har ikke sluttet å smile siden vi fikk bekreftet disse artistene. Det vi kan stille med nå er et bevis på at vi har lyktes, og at artistene som kommer her verdsetter det vi har fått til. Det er to veldig forskjellige musikklegender som kommer hit til bygda, og det er vi glade for. Vi er gode på bursdager, slår jentene fast. 12 Næravisa — fredag 13. april 2007 75 år sidan Volda kyrkje blei vigsla Eit Guds hus for fe Mange ville ha tilbake den gamle i tre, men det blei eit monumentalt og moderne byggverk i betong. Fredag neste veke startar feiringa av 75-årsjubileet for Volda kyrkje. SIGBJØRN HØIDALEN [email protected] ”Eg vil skape meir fest, fargar og glede over kyrkjeromet”, sa arkitekt for Volda kyrkje Arnstein Arneberg (1882-1961). Sommaren 1929 fekk den landskjente byggmakaren i oppdrag å teikne eit stort og romsleg kyrkjebygg. Med dei mektige fjella rundt Voldsfjorden baud Herren fram rammevilkår av beste slag. Den lokale byggjenemnda ville ha alt ved det gamle. – Dei blei sterk strid om materialvalet. Partiet som ville bryte med tradisjonen, som ville ha stein i staden for tre, vann fram. Då nykyrkja blei vigsla 1. mai 1932, var all tvil feia til side, fortel Narve F. Birkeland, leiar i jubileumskomiteen. Ikkje minst det store freskomålarstykket på altarveggen, som blei avduka rett før jul i vigslingsåret, fall i smak. Hugo Lous Mohr leverte det som har blitt ståande som ei nyskaping i nordisk kyrkjekunst: Jesus med sunnmørske andletstrekk og realistisk anatomi, men samstundes himmelsk opphøgd inne i ein regnbogefarga mandelforma glorie. Bygget og kunsten ”Kyrkjebygget og kyrkjekunsten” er tittelen på ein foredragskveld tysdag 24. april, som eit akademisk innslag under 75årsfeiringa. Då blir det sett lys på nett arkitekt Arneberg og kunstmålar Mohr. – Arneberg var i si tid kanskje landets fremste arkitekt. Han teikna blant anna Oslo Rådhus og vikingskipshuset på Bygdøy. Det blei rekna som eit kupp å få han hit til Volda, fortel Birkeland. For å setje Volda-kyrkja inn i ei nasjonal ramme, under foredragskvelden, har jubileumsnemnda hanka inn statens konsulent for kyrkjebygg, Arne E. Sæther. Han blir supplert av kunsthistorikar Tove Lande frå kunstmuseet KUBE i Ålesund. I tillegg til Mohr: Ei rad lokale handverkarar sette sitt preg på interiøret då det heilage bygget var reist frå oska i Volda. Nokre av kunstnarane var vevar Berte Flote, treskjerar Arne Kinsarvik og smedane Dahl, Brænde og Humberset. Dei gjorde sitt til at sokneborna fekk eit sterkt eigarforhold til kyrkja si, eit eigarforhold som står ved lag. – Kyrkjesøkinga i Volda er framleis veldig god. Dei siste fem åra har kvar gudsteneste hatt i snitt vel 200 besøkande. Heilt spesielt for oss er dei faste laurdagskonsertane, som midt på dagen greier å samle bra med folk. At nye musikarar kvar veke stiller opp gratis i kyrkja, seier òg noko om musikklivet i bygda, meiner Birkeland. Ytre kvalitetar Den moderne utforma katedralen i Volda, der verdiane blir omsett til Herren sin pris, har ikkje berre indre kvalitetar. Birkeland løftar fram den rolla kyrkja har som estetisk referansepunkt for bygdesenteret under Rotsethornet. – No til jubileet har me greidd å samle 35 måleri av minst 11 ulike kunstnarar. Det er interessant å sjå korleis dei har oppfatta og handsama kyrkja som arkitektonisk midtpunkt i bygda. Måleria er med på utstillinga i Uppheim, opa kvar dag under jubileet fram til og med 1. mai, reklamerer komitéleiaren. Arkitekt Arneberg var i si tid, som kunstmålarane har oppdaga, oppteken av at kyrkja skulle passe inn i landskapet. Difor laga han ikkje eit tradisjonelt spist og slankt tårn. ”Til det vakre Rotsethornet måtte ein ha noko som verka monumentalt og mektig, og som ruvde over husklynga”, blir arkitekten sitert i skriftet som kom til førre jubileum, i 1982. Fakta om Volda kyrkje • Den 7. april 1929 brann trekyrkja i Volda sokn ned til grunnen. Brannen var påsett av ”ein ulukkeleg mann”, som avisa Møre skreiv. Gamlekyrkja hadde 900 sitjeplassar og var sett opp i 1858. • Den 1. mai 1932 blei nykyrkja vigsla av biskop Andreas Fleischer. Nær 2.000 tilhøyrarar fekk med seg vigslinga, medan dobbelt så mange måtte vente på utsida, blei det sagt. • Volda kyrkje har 800 sitjeplassar. Den er bygt i gråstein og betong og er kledd på utsida med teglstein. GUDS ORD: Preikestolen, saman med altaret, altarringen og korgitteret i Volda kyrkje, blei levert av Volda Trevare. Arne Kinsarvik, son til Lars, hjalp til med all treskjeringa. • Den 19. desember 1979 slo lynet ned og tente ein ulmebrann. Veggmåleria inne i kyrkja fekk store sotskader. Sota blei fjerna med nybaka loff. 13 Næravisa — fredag 13. april 2007 est og glede MONUMENTALT: Volda kyrkje i kjent profil, med Rotsethornet i bakgrunnen. Arkitekt Arnstein Arneberg la vekt på at tårnet ikkje skulle bli for slankt, slik at det ikkje skulle drukne mot dei mektige fjella som omkransar Voldsfjorden. Romklangen har sin pris TIL HERRENS PRIS: Volda kyrkjekor som onsdag denne veka øvde på Gloria av Rutter. Tysdag 1. mai, på dagen 75 år etter at Volda kyrkje blei vigsla, held dei jubileumskonsert under leiing av dirigent Ole Karsten Sundlisæter. Premiere på stor kyrkjemusikal Fredag neste veke er det premier på kyrkjemusikalen Paradiset med nær 90 ungar på scenen i Volda kyrkje. Storsatsinga under 75-årsjubileet for Volda kyrkje, frå 20. april til 1. mai, er den nylaga musikalen Paradiset. Oskar Stein Bjørlykke frå Oslo har skrive teksten og Voldas eigen Gaute Øvereng musikken. Skodespelarar er elevar frå Bratteberg, Øyra og Lid skular pluss Volda korskule. – Då det i april i fjor blei utnemnt ein jubileumskomité, var det å setje opp ein kyrkjemusikal noko av det første me bestemte oss for, fortel komitéleiar Narve F. Birkeland. med midtskip og sideskip, liknar paradisa som ungane strekar opp og hoppar i ute i skulegarden. Dette motivet blir bruka for samtidig å sei noko om kva ei kyrkje er, seier Birkeland. Han håpar etter kvart at andre kyrkjesokn vil kjøpe materialet som Volda har kosta på, sidan det ikkje finst andre liknande musikalar på nynorsk. Premiere er fredag neste veke, med to skuleframsyningar på dagtid ope for publikum. Tredje og siste framsyning er dagen etter, laurdag. Paradisa Lovprising Handlinga i musikalen, etter idé frå komiteen, krinsar rundt den doble observasjonen: Ein kan håpe på paradis, og ein kan hoppe paradis. – Teikningane av ei kyrkje, Sjølve opningskonserten under jubileet blir i Volda kyrkje søndag neste veke med Volda blandakor, Volda mannskor, Volda vokal og ei samansett korgruppe. Dei tek føre seg stoff frå organisten i 1932, Sivert H. Geitvik, til organisten i dag, Ole Karsten Sundlisæter. Jubileumskonserten er tysdag 1. mai, på dagen 75 år etter at kyrkje blei vigsla. Konserten er med Volda kyrkjekor pluss messingblåsarar, perkusjon og orgel. Her blir det blant anna urframført eit stykke for orgel og sopran komponert av organisten sjølv, Sundlisæter. Leiar for jubileumskomitéen i Volda kyrkjesokn, Narve F. Birkeland. Tegning: Rita Hjorthaug Volda kyrkje, med sine harde veggar og høge kvelv, er blant musikarar kjent for å ha ein veldig god akustikk. Blant anna har blandakoret SKRUK spela inn fleire plater her. Verre er det for dei som skal sei noko. Den veldige romklangen gjer talen lett grautete. I jubileumsskriftet til 75-årsfeiringa for Volda kyrkje er det med ei tegning av Rita Hjorthaug. Ein kyrkjegjengar seier til presten etter gudstenesta: “Ei he’kje høyrt eit einaste ord av preika di, prest! Ei koinne likså vel ha vore heime. Kjerringa e’ einige — for ein gongs skuld!” – Nei, taleakustikken er ikkje god. Men teleslynga skal vere brukbar. Slik er det ofte dei som høyrer dårlig som høyrer best, seier leiar i jubileumskomitéen Narve F. Birkeland. PORTRETTET 14 Næravisa — fredag 13. april 2007 Foto: Veronika Søum Voldas Pippi Rødlugget, tøff og uforutsigbar. Astri Eidseth Rygh følger kunsten dit den tar henne. ANDREAS ERVIK [email protected] Astri Eidseth Rygh leste Pippi Langstrømpe i barndommen. Da gikk det opp for henne at det ikke fantes noen rammer, de var bare noe foreldregenerasjonen hadde fastsatt. Den fargerike kunstneren møter oss i dag med rød pannelugg i sitt hvite hår; hun bobler over av ubrukt energi, og prater ustanselig. Den barnlige nysgjerrigheten har ikke avtatt med årene. – Å være kunstner er på en måte en forlengelse av barndommen, tror hun. Umulig mulig Av Pippi har Rygh også lært at hun kan gjøre hva som helst: – Jeg vet ikke om jeg kan noe før jeg har prøvd det, flirer hun. Og det er lite kunstneren ikke allerede har forsøkt seg på. Maleri, fotografi, teater, scenograf for en teatergruppe i Oslo, performance-kunst og videoinstallasjoner. Mest kjent er Eidseth Rygh for ”TellusEgget” hun laget til åpningsseremonien til OL i Lillehammer i 1994. – Jeg blir ofte kalt ‘ho med egget’. Men det verket betyr ikke så mye for meg, hevder hun. Da hun var ung spilte Rygh i band for å tjene penger til lærerstudiet. – Jeg var trommeslager i et band som spilte til dans. På den tida var det uhørt at ei jente skulle spille slagverk, og jeg måtte gjømme meg så de dansende ungdommene ikke skulle komme ut av rytmen, ler Rygh. Astri har heller ikke gitt slipp på musikken, og i fjor blei musikalen hennes Grammatikk og Kjærleik en stor suksess. Den handla om Ivar Aasen, og både Simone Larsen og Side Brok var med på forestillingene, som blei vist i Ørsta samfunnshus. – Til å begynne med blei jeg møtt med en viss skepsis, men jeg bryr meg ikke om hva folk mener om meg. Urgamle kolleger I mørketida reiser kunstneren på pilgrimsreise til museer rundt omkring i Europa. – Som fuglene må jeg trekke sørover for vinteren, forteller Rygh. Fra utlandet henter hun inspirasjon og verdensinntrykk. Like gjerne fra storheter som Rembrandt og Jackson Pollock, som mindre kjente kunstnere, som hennes nåværende yndlingsmaler Antoni Tapies. Men det er ikke bare kunstnere som inspirerer: – Jeg syns det er utrolig fasci- nerende med urfolk og deres kunstuttrykk. Ta for eksempel Stonehenge, som ingen vet verken hvordan eller hvorfor blei laga. Tusenvis av folk har antakelig dødd for å reise byggverket. De har slitt for noe vi i dag ikke kan forklare. Kanskje kunne de ikke det da heller, men noen av dem bestemte at Stonehenge hadde en åndelig dimensjon som gjorde den nødvendig. Skaperne av steinringen er på en måte kolleger av meg, humrer kunstneren. framkalt. Det var nesten magisk å få se personen bli kalt fram, og spesielt når den personen var deg sjøl, sier maleren drømmende. I tillegg til fotografiene stiller hun ut malerier med subjektive tolkninger av portrettet. – Det er malerier der ansikter så vidt kan skimtes. Jeg har stoppa på veien mot portrettet, og antyder bare personen. Det er interessant å se hvor lite som skal til før vi oppfatter noe som et ansikt, bare øynene er på plass vil vi med en gang identifisere et åsyn, forklarer Rygh. blir ofte “ Jeg kalt ‘ho med egget’ Omvendt fremkalling Astri Eidseth Rygh stiller ut bilder i det gamle Kornberghuset i Volda 17. mai. Utstillinga har tittelen ”Fremkalling”, og består av portretter. Det er fotografiske gjengivelser som ved hjelp av digital manipulasjon gradvis går fra det figurative til det abstrakte. Rygh omtaler det som en slags motsatt fremkallingsprosess. Utstillingslokalet betyr mye for kunstneren, og hun har mange minner knytta til det gamle fotoatelieret. – Familien kjente fotografen, så jeg fikk muligheten til å være til stede når fotografiet blei Kunstens natur For noen år tilbake jobba Eidseth Rygh med ett prosjekt hun kalte ”Reir i reparert skog”. Da forsøkte hun å vedlikeholde skogen, ved å sette sammen ødelagte trær sjøl. – Med det verket ville jeg vise at vi bare kan forvalte naturen, ikke skape den på nytt. Jeg brenner for naturvern, så man kan si det var i stedet for å melde meg inn i Greenpeace, forklarer Rygh smilende. Like vanskelig som å danne nytt liv av død skog er det å forklare hva kunst er. Men Eidseth Rygh har definisjonen sin klar: - Kunsten er å leite etter noe man ikke vet hva er før man finner det. Jeg ser på søken som min viktigste oppgave, det er noe av grunnen til at jeg har eksperimentert med så mange forskjellige uttrykk, stadfester hun. Til og med matlaging er et forsøk for kunstneren: – Jeg bruker aldri oppskrifter på forhånd, men skriver ned hvis det blir bra. Når maten ikke er fullt så god, sier mannen min ingenting. Wienerbrødmonologene Astri er gift med jazzmusikeren Leif Hogne Rygh. Han har i følge kona ikke problemer med konas noe uortodokse væremåte: – Jeg sa tidlig fra til ham at vi ikke kom til å ha et normalt forhold. Det kom til å være tider da kunsten var viktigere enn både ham og barna, smiler kunstneren. Leif har kjøpt wienerbrød i anledning vårt besøk, og i løpet av intervjuet kommer han inn, og kommenterer at vi ikke har spist noen. – Det er fordi jeg prater for mye, så journalistene er for opptatte med å ta notater, ler Astri hjertelig. Astri Eidseth Rygh stiller ut i det gamle Kornberghuset i Volda 17.mai. 15 Næravisa — fredag 13. april 2007 Opera for alle Det skjer i helga HELT BESATT: Bjarte Hjelmeland opptrer i Ørsta kulturhus i kveld. Foto: Heiko Junge/ Scanpix I dag Rokken: Big Bang, dørene opner 21.00 konserten begynner 23.00, Pris: 180/230 Ørsta kulturhus: Riksteateret: Helt Besatt kl.19.30 Pris: 285 kr Volda filmteater: OPERAEN KOMMER: Foto: John Hughes Du tror ikke du liker opera? Kanskje bør du likevel ta deg en tur til Ørsta kulturhus mandag og få med deg forestillinga Operaen kommer! VERONIKA SØUM [email protected] – Selv de som ikke tror de er et operapublikum kan bli det, ivrer Tone Vandvik. Hun er produsent i Rikskonsertene, og har arbeidet med produksjonen Operaen kommer! Mandag gjester Den Norske Opera Ørsta kulturhus, og har med seg seks av Norges ledende operasangere, to dansere, en pianist og en videoprosjektor. – Konserten vil bli en noe utradisjonell operaforestilling, bemerker Vandvik Forestillinga hadde premiere i Suldal i går, den 12. april. Samme dato om et år vil det nye operabygget i Bjørvika stå ferdig. Og bygget danner ramma rundt forestillinga. – Vi har brukt det nye operahuset som en del av det visuelle publikum vil få oppleve, sier Vandvik og nevner at blant annet video vil bli brukt. Variert program Utgangspunktet for forestillinga er å komme nær et nytt publikum. – En del av tanken er å synliggjøre bygget, for vi vil at alle skal komme og oppleve det nye operahuset. Derfor var det stor enighet om at Operaen kommer! skulle settes opp i distrikene, forteller produsenten. Det er et sammensatt program som skal lokke publikum denne kvelden. – Det vil bli alt fra soloer til en sekstett. Repertoaret består av kjente operamaterialer og musikaler. I tillegg har vi med to dansere, på denne måten vil vi synliggjøre at Operahuset også blir et hus for balletten, understreker Vandvik. – Jeg håper mange vil ta turen, avslutter hun. Den innerste sirkel kl. 22.00, 15 års grense. Pris: 80 kr Ørsta skisenter: Kveldskjøring 18.00- 21.00 Pris kveldskort: 160 kr (110 kr barn under 16 år) Volda skisenter: Kveldskjøring 18.00 – 21.00. Pris kveldskort: 150kr (100 kr barn under 16 år) Lørdag Rust: Disco kl. 23.00 Pris: 50 kr. Volda filmteater: Svein og Rotta - UFO-mysteriet kl. 14.00, 7 års grense. Pris: kr 60/75 Ørsta kino: Arthur og Minimoyene kl.14.00, Pris: 60/75 kr Ørsta skisenter: Åpent mellom kl. 10.00-16.00. Pris: 250 kr (160 kr barn under 16 år) Volda skisenter: Åpent mellom kl. 10.30-16.30. Pris: 230 kr (140 kr barn under 16 år) Søndag Volda filmteater: Ferdigspikra dokfilmprogram Årets program for Den Norske Dokumentarfilmen i Volda er nå offentliggjort. LINE BRUSTAD [email protected] – Årets program er større og bedre enn tidligere år, smiler bookingansvarlig, Vanja Ohna fornøyd. Festivalen kan skilte med hele 67 dokumentarfilmer. I tillegg til disse vil det bli vist en rekke kortfilmer som hovedsakelig er produsert av studenter. Variert program – Vi kan tilby et program med stor variasjon, forteller Ohna, og fortsetter: – Vi vil vise alt fra filmer om norske pornofilmskapere og deres hverdag, til filmer med mer alvorlig tema som filmen om en muslimsk families desperate kamp mot terroranklager fra amerikanske myndigheter. På programmet står også en dokumentar om en tidligere Volda-student på haiketur til Kina, en film om en homofil mann som etter to års kamp endelig skal få adopterer et barn, samt en rekke animasjonsfilmer, for å nevne noe. Både kjente og ukjente filmskapere bidrar under festivalen. Utvides Vårens store begivenhet i Volda vil i år utvides med et døgn. – Dette er en følge av at årets program er svært omfattende. I tillegg ønsker vi å vise filmene mer enn en gang, og dermed gi publikum et enda breiere og bedre tilbud, forteller Ohna. Årets Dokumentarfilmfestival er det ellevte i rekka, og har siden oppstarten i 1997 vokst i størrelse. Festivalen arrangeres gjennom frivillig arbeid, der studenter fra Høgskolen i Volda har hovedansvaret. Under festivalen deles det ut tre priser: Beste dokumentar, Beste studentproduksjon og Publikumsprisen. Vinnerne blir, i tradisjon tro, premiert med Flugeprisen. Svein og Rotta - UFO-mysteriet kl. 18.30, 7 års grense. Pris: 60/75 kr Den innerste sirkel kl. 21.00, 15 år Pris: 80 kr Ørsta kino: Arthur og Minimoyene kl.16.00, Pris: 60/75 kr Ghost Rider kl.18.30 Den innerste sirkel kl. 21.00 Ørsta skisenter: Åpent mellom kl. 10.00-16.00. Pris: 250 kr (160 kr barn under 16 år) Volda skisenter: Åpent mellom kl. 10.30-16.30. Pris: 230 kr (140 kr barn under 16 år) På ein snur r – Eg ser strippeklubben i Ålesund er lagt ned. Skal me ikkje starte ein her i Volda? – Kva seier du til Navlen Bar? – God idè. Så søkjer me kulturdepartementet om strippemidlar. TIPS OSS! Næravisa Vi er òg på nett [email protected] Tlf. 70 07 51 89 MMS til 1986, kodeord volda http://nernett.hivolda.no Mot helg Då tunga losna E in gong i førre hundreår kom han flytande. Saman med hår under armane og hengepupper. Saman med frigjeringa av kvinna og tøflifiseringa av mannen, kom han. Det er ikkje heilt sikkert at det var sånn det var, sånn reint historisk. Det kan vere han kom før, eller etter, eller at han alltid har eksistert. Men på eit eller anna tidspunkt smelta mann og kvinne saman i eit vondsinna mysterium. Det var då mannssladderen kom til verda. For eg ser nemlig ikkje for meg at menn sladra før. Med før meiner eg tida då du til og med i Oslo kunne få ein kaffi. Kaffi, denne drikken som eigentleg berre er avkok frå brende kaffibøner. Du kunne få han i ein kvit porselenskopp med hank, sånn at du slapp å brenne fingrane når du skulle drikke han. Om du var av det sarte slaget, kunne du få litt fløyte i, og ein sukkerbit attåt om du likte søtt. Ber du om ein kaffi i Oslo no, får du ein halvtimes førelesing på italiensk om forskjellige måtar å varme opp mjølk på. Kaffigjørma får du i glas, sånn at du ikkje utan halsbrekkande krumspring får han i deg utan å kveste deg sjølv på det varme glaset. I tillegg heng mjølkeskummet på toppen seg fast på nasen din, sånn at du ser ut som ein diande kalv før nokon gjer deg merksam på fadesen. Altså, før. Då mennene stod og lena seg over grøftespadane, spytta på skrå og myste mot sola, trur eg ikkje dei sladra så mykje. Ein av dei såg kanskje ut i lufta og sa: ”Næææi…”, medan ein annan såg i bakken og repliserte etter eit minutt eller så: ”Næ-ææi…”. Og sånn gjekk dagane føre seg før, med spanande konversasjon og med meiningsutveksling i eit forrykande tempo. Men åra gjekk med bygging av byar og vegar. Grøfta desse eingong så vyrde menn grov, vart fylt igjen og asfaltert. Mennene fortsette likevel å møta opp på same stad med dei same spadane. Men sidan grøfta var dekka av oljegrus, fekk ikkje mennene grave noko som helst. Då var det jo nærliggjande å få seg jobb i kommunen. Og med kommunal tilsetting kom lange lunsjpausar og god inntekt – då var vegen kort over gata til kaffibaren. På kaffibaren, som hadde skifta namn frå kaffistova, fekk kommunearbeidarane noko med langt namn i like lange glas. Dei jordete bondenevane var no blitt kvite og silkemjuke av arbeidsløysa, og kunne ikkje ta i glaset før det hadde vorte kaldt. Den livlige praten dei hadde fylt dei knappe pausane med før i tida, strakk ikkje til. Dei hadde trong for lengre setningar som opptok tid og hjernekapasitet, men som i og for seg var meiningslause. Dei byrja å sladre. Ferdinand von Bengelhosen SLADDER: Kirsten og Hildegunn Homberset trur sladder er utbreidd i bygdene på Sunnmøre. Her er dei på kafé. F.V. Kirsten Homberset, Marie Brænde, Hildegunn Raisanen, Anne Karin Viklund og Hildegunn Homberset. – Bygdefolket sladrar meir – Folk sladrar meir på bygda, seier professor Arnulf Kolstad ved NTNU. Kirsten og Hildegunn Homberset trur bygdefolket pratar om privatpersonar, der urbane menneske stigmatiserer heile grupper. IRIS ENGEN SKADAL [email protected] – Byfolket er meir vondsinna når dei sladrar, påstår professor i sosialpsykologi Arnulf Kolstad ved NTNU. Han trur folk i urbane strok er meir skadefro med baksnakket sitt, og at dei oftare tek sikte på å støyte ut og skade andre. – Sladder er mest utbreidd i små bygder, men urbane menneske har òg ein forkjærleik for denne typen prat, hevdar han. Likevel har professoren merka ein gradvis reduksjon på bygdene dei siste åra. – Nedgangen heng tett saman med auka tilgang på informasjon. Bygdefolket kan rette auge og øyre ut over grensene av sine eigne heimbygder, meiner han. Ola Nordmann får altså meir å snakke om, og tyr ikkje like fort til sladder for å halde i gong ein samtale. Gjennomsiktige bygder Kirsten og Hildegunn Homberset er einige med professoren. Dei trur enkeltpersonar vert omtalte i bygdenoreg, medan urbane menneske tek for seg konkrete grupper. – På bygda er sjalusi ein sterk drivfaktor bak sladderet. Alle kjenner alle, og miljøet er så gjennomsiktig. Har ein ikkje noko å snakke om, tyr ein gjerne til informasjon om andre, trur Kirsten. Ulike former Hildegunn legg vekt på at det finnast to ulike former for sladder: Den vondsinna, som overdriv og tek sikte på å øydeleggje, og den informative, verkelegheitsbaserte varianten. – Få kjenner kvarandre i eit bymiljø, og det er såleis vanskelegare å finne felles kjende når ein møtast for å sladre. Difor er det truleg lettare å stigmatisere heile grupper, trur dei. ?? ? Tror du det sladres Andreas Torheim Line Rogne (28) mer på bygda enn i (32) – Eg trur nok summen av prat er – Det er kanskje meir sladder byen? lik, men at det blir meir synleg på bygda fordi det er færre folk. sidan ein veit kven dei fleste er. I ein storby kjenner færre kvarandre. Knut Inge Vikestrand (23) Eilis Grinde (30) – Eg trur det er ei myte at det er meir skvalder på små plassar enn store. Det går meir på folketalet. – Sladder blir kanskje meir synleg på bygda. Folk er vel meir opptatte av kvarandre og kva dei driv med.
